Rikka Gan av Ragnhild Jølsen

En klassiker fra 1904

Denne romanen handler flere ting, om  klasseskille og samfunnet. Hvordan de fattige betrakter de rik og deres rikdom, med klær, festligheter og fritid.  Fortellingen har et hovedfokus på det dystre og de underjordiske makter som styrer oss. Det er et mystisk bakteppe i hele fortellingen som omhandler døden, depresjonen, om døde barn, og dysterheten som følger.  

Rikka Torsen fra Gan, var sterkt knyttet opp mot ætten sin.  Klokkeren, den halvdøve Ud som har utviklet et gehør i seg, hvor han hører de dødes jammer som ikke kunne finne ro selv i døden, så  han ringer med sin minste klokke for dem. Han ser Rikka knele ved en anonym barnegrav på Sankthansaften, da skjønner han hva hun sliter med. Vi hører også om Brunhildes døtre og kobberkaret, fortellingen om hvordan gikk det med dem....røper jeg ikke. 

Rikka var en kvinne som var stolt over hvem hun var, en kvinne som kjempet for å komme opp og fram i livet. Hun brydde seg ikke, og lot seg heller ikke stoppe verken av folkesnakk eller religion. Slektsgården Gan var preget av nedgang og oppbrudd. Mathias Aga, den nye bonden på Gan ber om Rikkas hånd. Rikka og Fernanda sloss i båten, det er storm og det går ikke bra. Ud minnes Jomfru Rikka med den minste klokken.  

Om: Ragnhild Jølsen (1875-1908). Hun var en av de forfatterne som skrev om krav til likestilling, og kvinnefrigjøring på en innbakt måte, slik at vi selv må trekke disse slutningene ut i fra tekstene hun har skrevet. Hun hadde omdømme som mytisk, og undrene på skiftningene i samfunnet, noe som kan skyldes hennes egne opplevelser. Hun kom fra en rik familie i Enebakk, hvor faren drev en stor gård og hadde fyrstikkfabrikk, sagbruk og telgsteinsbruk osv. Hun opplevde at faren gikk konkurs og at de måtte flytte til Kristiania. Der gikk hun på Hartvig Nissen skolen. Hun var 21 år, da faren kom seg på beina igjen og de kunne flytte tilbake til slektsgården, der opplevde Ragnhild det triste forfallet av slektsgården som hadde skjedd i mellomtiden.  

Storytel, 3t 21 min, Litt gammel innspilling. Klassiker fra 1904 

Drømmen og hjulet er en halvdokumentarisk bok om Ragnhild Jølsen, skrevet av Jens Bjørnebo. Veldig bra!

Debutboka til Ragnhild Jølsen Ve`s mor kan også anbefales, utkom i 1903

"Forsøk på å være lykkelig" av Lorenzo Marone

Cesare er en litt surmuler og misfornøyd mann, men livet kan snu ... 

Dette er en underholdene roman som minner meg mye om - en mann ved navn Ove. Som jeg så på teater for noen år siden. Denne historien utspiller seg i Napoli, Italia. 

Vi blir kjent med Cesare, han er 77 år, enkemann, etter at kona døde for fem år siden. Han har en sønn, Dante som han skjønner er homofil, men som aldri har fortalt det til han. Datteren Sveva er advokat, gift og har sønnen Federico. Cesare bor i et leilighetskompleks og der flytter det inn noen ny nabo, hvem er nå det? 

Han blir kjent med henne, Emma etter hvert og vi skjønner at hun ikke har noe godt ekteskap, der er det noe som ikke stemmer.... Jeg ser for meg et skikkelig italiensk hus, med mange leiligheter og folk som er veldig forskjellige. Noen av de blir vi kjent meg som er Cesares venner og bekjente, de er en brokete forsamling av nysgjerrige eldre personer.

 Livet er ikke som det engang var, alt har blitt litt mer komplisert. Han tar den blå tabletten og drar til sin hemmelige elskerinne, Rosanna. Han takler livet med masse sarkasme, ironi og forteller stadig vekk om alle sine jobber, men egentlig har han jobbet som regnskapsfører og lurer folk til å tro han er en annen. Han er rappkjefta og slu.

Han har et anstrengt forhold til datteren sin, hun prøver hele tiden og få han mer sosialiser, men han sier han trives best alene. En dag han og Rosanna skal ut å spise går de forbi kontorbygningen til datteren, hmm..., der skjer det noe som ikke er helt etter oppskriften. Datteren blir konfrontert og juger til faren, rett opp i ansiktet. 

 Den unge Emma, naboen er i trøbbel og hun kommer inn til Cesare og de blir gode venner. Naboene vil anmelde Emmas mann, men det tørr ikke Emma. Dette åpner øynene til Cesare, da det blir virkelig ille. Han og naboene vil kjempe for Emma. 

Cesare blir invitert til sammenkomst og får møte Dantes kjæreste. Seinere tar han med seg sin hemmelige Rosanna til familieselskap, noe som utløser mye og nye samtaler i familien. 

Det går ille men Emma, men Cesare kommer over det og har begynner å se livet fra en annen synsvinkel og gleden over å leve. Dette  blir en viktig agenda for han, å vise kjærlighet og omtanke for de som betyr noe for han.

 En morsom, lett ferielektyre eller underholdningsroman, om mannen som har et glimt i øyet, tross alt. Han har masse livsvisdom, og ser med skråblikk på livet. En bok man stadig vekk må smile og le over.  

Lest av Axel Aubert, i Storytel, spilletid 7 timer. Italiensk, utgitt 2016 på Norsk.

"En varig fest" av Ernest Hemingway

 

Hemingway sine første år i Paris

 

Dette er en selvbiografisk roman. Selve boka ble skrevet i 1960, men utgitt i 1964, etter hans død. Hendelsene er notater han skrev fra den tiden han bodde i Paris 1921 - 1926. Han var der som utenrikskorrespondent i Paris, men drømmen var å bli forfatter. 

Det er ikke lenge siden jeg leste boka om Gertrud Stein, der hun forteller om den unge nygifte mannen Ernest som hadde drømmen om å bli forfatter. (Derfor måtte jeg finne fram denne boka). Gertrud ville svært gjerne lese Ernest sine noveller og oppmuntret han både med positive og negative kritikk. Hun gav han fine tilbakemeldinger, selv om han ikke alltid var enig i hennes kritikk. Ernest skriver at Miss Gertrud snakket hele tiden, var svært tykk og gammeldags. Hun var eksentrisk og omgikk folk som bare gav henne gode omtaler av hva hun skrev, de andre som kritiserte henne ville hun ikke vite av i hjemmet sitt. Hennes hjem var en viktig møteplass for de unge kunstnerne den gangen.

Ernest sier etter hvert opp jobben sin som korrespondent og prøver å utgi noveller. Det ble ikke så lett, så han og den lille familien hadde det ganske tøft i perioder. Tross dette var han lykkelig og hadde en indre drive om at en dag skulle han lykkes. Vi møter flere av hans venner og spesielt en lang historie med forfattervennen  Scott Fritzgerald, (forfatteren bak The Great Gatsby, 1925) den beskrives godt. Scott bli vi ganske godt kjent med, og han var ingen enkel mann. En ganske selvopptatt, impulsiv og alkoholisert forfatter. Scott var stormforelsket i sin kone Selma som alltid var klar for en fest, og da kunne det vare i dagevis.

Ernest elsket sin kone og familie lykken sammen med sønnen Bombi. Han og kona var en tid besatt av veddeløp med hester. Der hadde de flere ganger hell og vant penger, men ofte ble det tap. Paret oppholdt seg ofte i Sveits om vinteren, der var det ikke så fuktig/kaldt som i Paris. 

Han omtaler flere folk og kritikeren som kaller han Ham, diskuterer han litteratur med. Som f.eks den dårlige oversettelsen av Dostojevskji, han som bare skrev om psykopater.....osv

Her er det mange gode observasjoner av tidens kunstnere og er en informativ god bok. 

Jeg synes dette var en fin, kort lydbok, spilletid ca. 4timer, lest av Anderz Eide (han leser veldig bra)

Dette er en link til de 7 andre bøkene jeg har lest av Ernest Hemingway

Selma Lagerlöf " Keiseren av Portugallien"

Når lengselen etter det kjæreste man har ikke kommer hjem

Dette er en klassiker fra 1914, og den er nevnt i Drangsholt sin bok fra Shakespeare til Knausgård. Derfor fikk jeg lyst til å lytte til denne som lydbok.

Dette er en fortelling som er nesten som en saga/eventyr fortelling. Den handler i korte trekk om den fattige bonden Jan i Skrotlycka, han skal bli far og gruer seg. Han sitter og tenker over at han var så dum å gifte seg, gruer er for alle forpliktelsene og om barnet er riktig skapt. Når fødselen er over og han får datteren i armene snur han helt om og hans hjerte mykner totalt for den vakre og velskapte jenta. Hun får det fine navner Klara Fina Gulleborg, og faren forguder henne opp i gjennom hennes oppvekst. De har et veldig spesielt forhold, og de holder sammen som erteris i godt og ondt.

Hans kjærlighet er grenseløs og han lar ingen andre få bære henne til kirken den første julen. Da hun ble tre år får hun Skarlagens feber og han ofrer alt for henne, både arbeid og søndagsskjorten. Hun er oppvakt jente og bryr seg om de fattige i bygda, hun har et stort hjerte for alle. 

Da den nye eieren av Falla, han Lars mener at de ikke har papirer på eiendommen, tilbyr den 18 år gamle Klara å reise til byen for å skaffe penger til skjøte. Faren er egentlig imot at hun skal dra, for hun er hans lykke i livet. Hun drar og han sørger seg syk over ikke å høre fra henne. 

Jan, blir sett på som en svindler av den nye eieren Lars av Falla, da Jan redder gårdens mest dyrebare ku. Men gamle mor i Falla, hun kjenner han og vet han er en mann å stole på, så hun hedrer han ved å gi han noe.....Sier ikke hva det er, men gir magi til fortellingen. 

Klara, tjener penger og betaler for skjøte, men hun kommer ikke hjem. Alle vet hva hun tjener penger på utenom foreldrene, ryktene går. Faren sørger så utrolig mye over sin Klara og er på kaia hver dag når dampbåten kommer, men ingen Klara. 

Historien ender dramatisk og er en tankevekker den dag i dag. Absolutt et eventyr man kan fortelle foran peisen en hustrig vinterdag til barn og barnebarn. 

 Lydbok fra Storytel 6t, Sidsel Meyer Aasrud leste. Hun leste litt rotete og når hun ble ivrig eller sliten av å lese, begynte hun å lese feil som hun rettet opp. Egentlig var det et trekk ved opplesningen som gjorde den til en mer naturlig eventyrfortelling, der jeg satt på verkstedet mitt en mørk høstkveld og lyttet til denne boka, mens jeg jobbet. Vanligvis hadde jeg nok irritert meg over det, men ikke denne gangen.

Selma Lagerlöf (1858-1940) har skrevet mange bøker og hun ble den første kvinnen som ble valgt inn i Svenska Akademien. Hun fikk Nobelprisen i 1909. Jeg har bare lest Gösta Berlings saga av henne før.

Kristopfer Schau "På vegne av venner"

 

Litt av en tankevekker om medmenneskelighet 

Kristopher Schau var arbeidsledig og bestemte seg etter å ha lest i avisen om kommunale begravelser i Oslo. Hvorfor og hvordan skjedde det og har vi virkelig så mange som døder i ensomhet rundt oss. Personer som ikke har pårørende, eller venner, naboer osv. Dette fikk Kristopher lyst til å se nærmere på. Hva er kommunale begravelser og hvordan foregår det?  

Han begynner å møte opp i disse begravelsene, han gir beskjed om at dette er et prosjekt og han får meldinger om hvor og når disse begravelsene skal være. Han går ikke inn i kirken eller kapellet om det er mer enn tre personer tilstede. Han skildrere noen av disse begravelsene utrolig godt.

 Det kan skylles mange grunner til at man ikke har pårørende, men at ingen av naboene eller venner kommer sjokkere meg. Det finnes faktisk mange grunner til at man dør alene, fordi man vil, -ønsker ikke å ha kontakter med så mange, - eller er fra et annet land, langt borte osv. 

 Noen har død og et liv har opphørt, hva sier presten i talen over den døde? Er det noen musikk?  Jeg ser for meg hvordan Kristopher sitter der alene, ingen som gråter og blomstene kastes i søppeldunken etter bisettelsen.  En uhyrlig fortelling, hvor presten kommer 20 min. for seint og begravelsesagentene er glade for at han har dette prosjektet. 

 Jeg ble dypt sjokkert og rørt over denne tynne boka. Fantes det virkelig så mange ensomme mennesker i Oslo?

 Prosjektet startet 30 januar 2008 og varte ca. et halvt år. Da hadde han fått nok!

 Utgitt 2009, 91 sider, essay, lånt på biblioteket

Helge Ingstad "Vesterveg til Vinland"

 

Her forteller Helge Ingstad om sine fem ekspedisjoner til Nord Amerika, til Vinland

Etter å ha lest/lyttet til Bergsveinn  Bigirsson sin bok om Mannen fra Middelalderen, måtte jeg lese denne boka. Helge Ingstad dro jo til Grønland og Newfoundland  for å finne ut av hvor Vinland lå og så ble jeg nysgjerrig på om han hadde nevnt Tormod Torfæus noen steder. Jo, han han er med han flere steder og i oversikten over kildestoff til boka. Tormod Torfæus skrev også om Jomsvikingene og der har  Bjørn Andreas Bull-Hansen også i bok 2. skrevet om Vinlandet Han skriver i roman/eventyr (fristilt) stil om Jomsvikingene. Nå ligger 4 boka i serien klar til lesing etter hvert.

Her ser vi tydelig reiseruter, som Erik Raude gjorde til Grønland der han slo seg ned, etter å ha blitt landsforvist fra Island. Sønnen Leiv Eriksson, regnes som den første europeer som kom til Nord-Amerika og som også Jomsvikingene gjorde. 

Dette har jeg lest mye om før i boka til Benedicte Ingstad, der hun forteller om foreldrene og derfor skriver ikke så mye om det her. De holdt på i 7 år fra 1961- 1968 hver sommer sammen med mange folk med ulike kunnskaper og fra mange land. 

Boka til:  Helge og Anne Stine av Benedicte Ingstad "Oppdagelsen," 2. bok". 

Alle bøkene som jeg har lest om Helge Ingstad finner du her.

Denne boka kom ut midt i utgravingene i 1965 og det er et litt annet dokument enn Benedicte Ingstad sin beskrivelse fra hva foreldrene opplevde rent teknisk og praktisk. Det jeg mener er, at her forteller Ingstad alt fra sitt synspunkt, med mange morsomme episoder både med oppdagelser, ukjent land, nye oppdagelser, fugleliv, dyreliv, møte med indianerne  osv. 

Han forteller folkelig, godt og mange fine og morsomme historier. Men, sett ut fra et feministisk kvinneperspektiv, kunne han fremhevet henne mer i boka.  

Boka utgitt  på Gyldendal 1965, 261 sider + noter, lånt på Biblioteket. Spilletid 9 t 23m fra Storytel

Bergsveinn Birgisson "Mannen fra middelalderen"

 Historien om Islendingen Tormod Torfæus, han som skrev den første sammenhengende norgeshistorien. 

En bok som på en morsom og lærerik måte forteller om tidsbildet fra 16oo tallet. Historien om Torfæus som vokste opp på Island. Han vokste opp i en gammel verden, med myter og hekser og hvor de trodde på spøkelser og hadde mange rare teorier om mye f.eks.: Valnøtten ligner på hjernen vår, derfor er den et fint middel mot hodepine fordi, de ligner hverandre. 

 Vi blir kjent med Tormod Torfæus, en mann som ikke oppførte seg helt som han skulle, men har gjorde et veldig viktig arbeid ved å samle inn og tok vare på de eldste minnene fra Island, de norrøne skriftene. Så hvem husker vi og hvem vil man glemme når historie skrives? lurer forfatteren på. Han stiller mange spørsmål om dette og veksler om å skrive om hvordan man husker folk fra fortid og litt hans om hans egne betraktninger fra nåtiden.  

Tormod Torfæus, ble født ved vulkanen Hekla 27 mai 1636, på den lille øya Engey og vokste opp på Stafnes, på Island. Island var en dansk provins og faren, Torfi Erlendsson var en dansk embetsmennenes representant og tilhørte de privilegerte, overklassen. Tormod fikk begynne på latinskolen på Skålholt, som var et læringssenter på 1600 tallet. Tormod var en glup og vitebegjærlig gutt som tidlig fikk interesse for de norrøne skriftene og historien om Island. Han lærte seg og tyde å skrive munkeskrift, og alle forkortelsen de brukte i fra den viktige, Flatøy boka. En av bøkene som forteller om de norrøne folk sine reiser og oppdagelser.

 18 år gammel drar han til København for å studere, men må være i Amsterdam en stund på grunn av at Danmark er stengt på grunn av at det er pest der, en tredjedel av Københavns befolkning dør i pesten. Etter hvert kommer han seg til København og får startet sin teologiske utdannelse og tar en glimrende eksamen i 1657. 

Året etter blir han ansatt hos kong Fredrik den 3 i København til å oversette norrøne skrifter. Der tjener han 300 riksdaler i året (i dagens penger er det en million i året) han blir kledd opp i fransk mote, med silkestrømper og parykk og blir høyt verdsatt av kongen. Han fikk i oppdrag av danskekongen å finne ut mest mulig om Danmark- Norges eldste historie. Kongen sendt han tilbake til Island for å samle inn alt han kunne av sagahåndskrifter. Gjennom han får vi vite mye av det vi vet i dag om vikingetiden. På Island klarte han å få tak i mye gamle skrifter og bøker som han samler inn, både kongesagaer og islendings sagaer. Han gjorde en stor innsats og følte selv at dette var et kappløp med tiden før alt forsvant, i dårlige hus og liten forstand om hvilken verdi dette hadde hos det Islandske folk. 

Tormod elsker å fortelle historier om gamle dager, om Jomsvikingenes helte-mål, om Vinlandsferdene som vikingene tok og oppdagelsen av Newfoundland. Han levde høyt på strå og det ble mye kneiper og vertshus besøk. En dag klaget kongen på han for hans levevis og hans omgang med fruentimmer, han var en skjørtejeger. (Han var nok litt høy på seg selv, og kunne ikke kodene for å oppføre seg).

 Han blir sendt til Norge som kontrollør over Fogdene i sør, (som nærmest var småkjeltringer). Han gifte seg med enken Anna og bosetter seg på hennes gård på Karmøy.  Det skjer mye dramatisk i livet hans eks: Etter en tur til Island forliser båten ved Skagen, og det blir mye drikking. Han bli beskylt for mord på Samsø i 1671, og dømmes til døden, men blir benådet, for han mener det var nødverge. Alt det han opplevde er rene eventyrhistorien, men den må du lese selv, historisk sett kan alt  dokumenteres i gamle papirer.

 Han ble på Karmøy til det siste for å skrive, han hadde i potetkjelleren sin stort sett alle manus som inneholdt alt det vi i dag vet om vikingetiden. Som vi skjønner  hadde han et turbulent liv og døde til 1719, ble 83 år gammel. 

 En bok hvor vi blir kjent med tidsperioden, hva folk tenkte, gikk kledd og hvordan de levde, veldig bra og spennende historie. Særlig fordi Tormod var en mann som ikke falt helt inn i helterollen, som det i ettertiden ikke er særlig kjent og han blir aldri nevnt, men som den dyktige historikeren og forfatteren Bergsveinn Birgisson har latt oss bli kjent med. 

Storyel spilletid 10 timer, og bok lånte jeg på biblioteket, den har mange fine bilder, utgitt 2020, 285s + masse noter.  

 

"Ingen Anger" av Tommi Kinnunen

 

En helt ny bok av den finske forfatteren som skrev: Der fire veier møtes. 

Krigen nærmer seg slutten, Lappland og Finnmark er brent ned og folket evakuert. Vi er i Narvik, vinteren er over og det går mot fred i Norge, året er 1945. Vi møte i denne boka fem finske kvinner som jobbet for tyskerne. De hadde helt vanlige jobber som sykesøstre, vaskeriarbeidere, kantinearbeidere osv. (Det var helt nytt for meg at så mange kvinner finske kvinner jobbet for tyskerne under krigen, i Norge.)  Tyskeren prøver å rømme landet, de ble fraktet tilbake til Tyskland og mange av kvinnen som hadde jobbet for tyskerne ble med båtene når de dro fra Narvik hav. Men hva som ville skje med de finske kvinnene, når Norge atter ble fritt viste de ikke, de som var igjen. De tenkte seg fangeleirer, eller at de ville bli skutt. 

Nordmennene kom og innkvarterer de finske kvinnen til fangeleirer i Tromsø og der ble de brutalt snauklipt på hodet, med barbermaskin. Så ble de satt på fire lastebiler og derfra skulle de raskest fraktes videre ned til Oslo for så å bli sendt til Hangö i Finland, til fangenskap. De var ca. 10 kvinner på hvert lasteplan, noen hadde små barn med seg.                                                                    

Av de fire lastebilene sakner den siste bilen farten og kjører i motsatt retning mot grensa, det er de kvinnen vi følger i boka. Lastebilsjåføren er en human nordmann og slipper de ti kvinnen av etter en lang kjøretur på vanskelige veger. De skjønner ikke at sjåføren har satt de av til frihet, slik at de kan gå over grensa og videre til Finland. Det går sakte opp for dem at de skal ikke fraktes vekk for å skytes, men at de er frie. De begynner sin vandring mot den finske grensa og etter en lang vandring ser de en varde som er markert, det er grensa. 

De går og går, så ser de et telt eller en lavvo. De er slitne, sultne og de skjønner at det må være grensevaktens, men han er ikke der. De går inn der og sover første natta. Tidlig neste morgen skjønner fem av kvinnen, om de oppholder seg der, vil de bli tatt. De fem kvinnene tar beina fatt og vil går mot Rovaniemi, de skjønner hvor de var for de har lenge kjent igjen det kjente fjellet. 

Vi blir kjent med de ulike kvinnen og høres deres fortellinger om hvordan og hvorfor de slo seg med tyskerne. Irene er den av kvinne vi blir mest kjent med og er hovedpersonen. Hun var gift med organisten som var en spesiell og sær mann. De hadde sønnen Henrik, som dro hjemmefra så fort han kunne og kom sjeldnere og sjeldnere hjem til han aldri kom mer.  

Siiri, en stolt og freidig kvinne hadde vært lærer i tysk, men fikk tilbud om å bli tolk og dro. Hun ble som en leder for gruppa der de vandret mot Rovaniemi. Veera har gitt seg med for å glede tyskerne, noe hun også levde av før krigen, alle viste at hun var bygdas hore. Katri, en ung jente som var lei av å være mor for alle småsøsknene etter at moren døde og ble styrt av den veldig religiøse faren. Hun hadde jobbet med å vaske lik. Aili var en eldre kvinne som var sykesøster og ble sendt til Finnmark for å jobbe i sykehusbrakka. Hun var gammel og hadde vonde bein, ville hun klare turen? 

Disse fem kvinnen begir seg ut på den lange turen hjem, de går og går i dagevis-ukevis for å komme hjem. På vegen hører vi deres historier og hvordan de havnet i Nord-Norge og hva de har opplevd. De forteller ikke så mye om seg selv til de andre, men hva de har opplevd, sett og hørt er sterke saker. Det er nedbrente hus og nesten ingen folk langs vegene. EKs.De ser en kvinne ved en løe og hun tok vennlig imot dem, men mannen kastet dem ut i snøværet når han kommer hjem, da han ser at de har barberte hoder, - og roper etter dem "horer". De føler skammen og skjønner at de må skjule hodet. De ser og møter både velvillige folk og de som skyr dem på sin veg.  Det skjer naturligvis mye underveis, mer sier ikke jeg ......

Irene er den vi hører mest om, hvordan hennes ekteskap har vært. De siste sidene i boka var sterke, men jeg skjønner hennes valg. Hvordan ville det bli å gå tilbake til et vanlig liv etter det de opplevde? Mennene dro i krig og kom hjem med ære, men kvinnen ble dømt og måtte leve i skammen resten av sitt liv. 

Dette er en feministisk roman, en bok om hva kvinner opplevde av skam, tap av identitet og de umulige valgene de måtte ta underveis. En uhyrlig sterk roman om fellesskapet de hadde på ferden og tausheten om seg selv og årsaken til hvorfor de dro for å jobbe, for tyskerne. 

Kan absolutt anbefales, veldig bra!

Utgitt på PAX, 2021, 287 sider Leseeksemplar fra forlaget.

Andre som har omtalt boka: Tine

Dette er hans fjerde bok på norsk, de tre andre finner du min omtale av her

"Lady Chatterleys elsker" av D. H. Lawrence

En stor positiv overraskelse av en meget omtalt klassiker. 

En gammel klassiker av en bok, hvor vi blir kjent med overklassejenta Constance Chatterley, hun giftet seg med Clifford Chatterley, når han er hjemme i 1917, fra krigen. De får en måned i sammen før han må tilbake til krigen i Flandern. Et halvt år etter kommer han hjem hardt skadet, nærmest i småbiter. Hun er 23 år og han har blitt en mann lenket til rullestol på 29 år, lam fra livet og ned. De er unge og forelsket og de lover hverandre å elske å ta vare på hverandre samme hva. Constance eller Connie som hun ble kalt lovet å aldri og sverget på å aldri forlate han.

 Connie og Clifford kom hjem til Wragby i 1920. Cliff hadde arvet godset og gruvene etter at faren døde og han ble eier og baron over Wragby. Men, Connie og Cliff hadde innsett at de ikke kunne få noen arving, så de hadde inngått en avtale om at Connie kunne bli gravid med en annen, men at det ikke skulle bli noen problem. Connie likte å gå turer i skog og mark, mens Cliff var opptatt av å holde på familiens sin materielle makt over gods og gruvedrift. Fint fortalt om utviklingen av samfunnet og hvordan man så på gruvedrift og vekst den gangen.

 Connie møter på sin vandring i skogen en dag på skogvokteren, en merkelig sur og lite imøtekommende mann. Hun vil gjerne ha nøkkel til en liten bu hun kunne gå til, han var ikke hyggelig mot henne. Skogvokteren, Oliver Mellos kommer etter hvert med en nøkkel og det begynner virkelig å ta seg opp med noe, mellom de to. Dette utvikler seg og jeg vil ikke røpe mer.......  

 Her brytes de erotiske tabuene en etter en og det er ganske så fornøyelig og morsomt å høre på hvordan dette ble formidlet den gang. Forfatteren Lawrence var opptatt av at kvinner og menn skulle ha en normal sex liv, og her får vi virkelig høre uten at det blir spesielt sensuelt for våre ører, kun vakkert skildret. Jeg kan kanskje skjønne at noen ble sjokkert over boka for hundre år siden, men ingen vil bli dette i dag. Olivers lidenskapelige snakk om John Thomas og Lady Jane som henviser til det mannlige og kvinnelige kjønnet er bare vakkert utført.   

Utgitt første gang privat i 1928 og i 1929 i Frankrike. Boka ble ikke utgitt åpent i Storbritannia før i 1960. Det ble rettsak om boka og den fikk virkelig vinger og solgte i millionvis, men boka ble regnet som uanstendig i USA, Canada, Australia, India og Japan.

Vil du lese mer om D. H. Lawrence 1885-1930, er dette linken. Jeg har aldri lest noe av han før, men det skal jeg gjøre etter hvert. Bak på boka som jeg lånte på biblioteket står det: "Sigrid Undset har beskrevet forfatteren slik: Lawrence var en visjonær og et geni. Hans viten om mennesket er grenseløst" 

Jeg har hørt lydboka fra storytel, 14 t. 29 min lest av Bodil Vidnes- Kopperud, veldig bra lest. Boka måtte jeg bare låne underveis, for å nyte den, utgitt i 1989, på 436 sider. Filmen over boka som fikk fem Cesar-priser i Frankrike i 2006, den skal jeg se etter hvert. Håper den er bra!

 

Denne boka kan jeg absolutt anbefale, spennende og den viser oss et godt bilde av tiden som blir formidlet på en fin måte med store kontraster mellom fattige og rike, landarbeidere og gruvearbeidere, om industrialiseringen og utbygging, om maktkamp, klassekamp osv. Den tematiserer mange ulike punkter i livet og kjærligheten, om drømmene våre og hva er egentlig lykke? 

  

Septemberboka i1001 Bøker mannlig forfatter: Lawrence  D. H. "Lady Chatterleys elsker" fra 1928

"Bakeriet i Brooklyn" av Ellen Vahr,

    

                                                     

Dette er andre bok i serien Idle Hour, om Thea Marie som dro fra Norge i 1916 til Amerika

Den første boka kom ut og het: Miss Marie, (2019) den har nå skiftet navn og heter: Reisen til Idle Hour. En veldig fin bok om ungjenta Thea Marie, 17 år gammel som reiste fra Kampen i Kristiania, Det var krig i Norge og familien hadde et bakeri, men de fikk ikke mel til å bake av og gikk konkurs. Thea Marie forlater Kristiania i 1916, og reiser til Amerika for å tjene penger. Hun hadde to tanter i Amerika og de hadde sendt henne en billett til Amerikabåten, for å hjelpe familien. Historien bygger på forfatterens egen bestemor sine fortellinger, hennes tre fotoalbum og postkortene hun sendte til Norge. 

Her møter vi igjen Thea Marie Thoresen og hører at det var når hun ankom Amerika at navnet hennes bare ble registrert som Marie, derfor heter den første boka Miss Marie. Marie er ikke lenger på Idle Hour, som var landstedet til en av Amerikas rikeste, familien Vanderbilt. I denne boka har hun kommet til familiens hus i New York, et av de mektigste og største herskapshuset på Manhattan. Vanderbilt familien hadde blitt rike på borgerkrigen, dvs. nyrike skips og jernbaneeiere. Familien ble ikke helt akseptert i sosieteten i New York, for de nyrike var uten klasse, historie og manerer mente de rike. Men, de slo på stortromma og ble etter et stort selskap aksepterte.  

Boka starter med lille julaften 1916, Thea sitter ved siden av Mrs. Vanderbilt og de skal dele ut kurver med kaker til de fattige i New York. Det blir en skremmende opplevelse for Thea, fordi hun hadde aldri sett så mye fattigdom noen gang. Er det virkelig så ille i Amerika? Hun tenkte inni seg: Disse menneskene trenger mer enn kaker. 

Thea savner allerede Idle Hour, det var så fint på landet og hun hadde den irske venninnen Aislynn som hun delte rom med og av henne lærte hun engelsk. Thea ble oppsagt på Idle Hous fordi hun var for rettferdighet, kvinnesak og støttet suffragettene (kvinnesakskvinnene). Consuelo (Mr. Vanderbilts datter) hadde hjulpet henne til å få ny jobb i byhuset. Der var det et uhyrlig strengt regime og strenge regler, som bestyrerinnen Mrs. Grey holder i hevd. Man skulle ikke gjøre noe galt før man mister jobben. Thea jobber på kjøkkenet med baking, men må bare stå i oppvasken for Mrs. Sweet, hun skal bake alt selv og vil ikke gi Thea sjanse engang til å vise sine bake kunster. Men, så blir Mrs. Sweet syk og Thea må trå til.

Vi får et godt bilde av hvordan tjenerskapet er mot hverandre, hvordan de må te seg og hva som skjer om de ikke følger reglene. Heldigvis er også Paul, sjåføren til Vanderbilt i New York. Thea har et godt øye til denne irske stramme unge mannen og de har avtalt et møte 1.juledag. Han tar henne med hjem til sin irske familie i Brooklyn, og endelig møter hun en familie som hun kjenner seg igjen i. Thea forteller der om sin drøm, om å åpne et bakeri. Laura, Paul sin mor viser henne et tomt lokale og Thea begynner å ta sin drøm på alvor. Kan hun virkelig overta Bakeriet i Brooklyn? Paul, har sine drømmer om å reise til Detroit for å bygge biler.

Amanda, jenta hun delte lugar med på Amerikabåten dukker opp, hun har opplevd litt av hvert. Hun har sine drømmer om å komme på scenen, men så lenge kan hun hjelpe Thea med å få i gang bakeriet. De to jentene flytter inn i Bakeriet i Brooklyn. Det er ikke så lett å åpne et bakeri i et fattig strøk, men Amanda finner alltid på en løsning. Hun er en svært impulsiv jente, som har mange smarte ideer og løsninger, men vil samtidig gå sine egne veger. Amanda, har hatt det vanskelig, hun forteller ikke alltid sannheten og lar ofte handling skje før hun spør Thea til råds, men Thea er så glad for at Amanda hjelper henne, så det overskygger nesten alle hennes feil, og gjør boka ganske så spennende. Amanda venter barn og en dag forsvinner hun.......vi får noen opplysninger som er skremmende og hvordan det gikk med Amanda, noe som ofte skjedde med de unge jentene som fikk barn utenfor ekteskapet i Amerika.

Vi følger flere av tjenestejentene fra Vanderbilt huset og hører om deres drømmer og hvordan de takler å komme seg frem i verden og hva de har opplevd etter at de kom til Amerika. Ulikhetene på hva menn og kvinner kunne gjøre den gang var et skikkelig gap, noe ikke Thea ville akseptere. De er driftige og impulsive unge jenter som står på og de vil ha drømmen sin oppfylt. Vennskapet som blir til mellom tjenestejentene er sterkt, og kjærlighet er det naturligvis også et viktig tema i boka. Det regner jeg med at det kommer mer om i neste bok. Amerikanerne blir involvert i krigen og Paul har vervet seg og skal til Frankrike.  

Thea skjønner at hun må ta noen viktige valg i livet, hun går i stemmeretts toget og kvinnekamp blir et nytt mål for henne. Hun skjønner at hun må vise hva hun mener og ønsker å hjelpe til å bruke livet sitt på en ny måte.  

Gleder meg allerede til å lese fortsettelsen om Theas liv. (Dette skal bli en trilogi)

En bok jeg har storkost meg med. Ellen Vahr er utrolig god til å fortelle, jeg ser for meg personen i mitt indre øye og drømmer om dem om natta. Alt av stemninger, både sinn-stemningene, de med-menneskelige relasjonene beskrives så bra og overbevisende. Selv lukten og stanken føler jeg svir i nesa. Kvinnekamp og likestilling, vennskap, krig, klassekamp og den nye tiden med likestilling beskriver hun så levende for oss. 

Boka er handlingsmettet med mye informasjon om som skjedde for 100 år siden i Amerika. Om agentene som var svindlere og lurte emigranter, om jazz-musikken, politisk og sosialt. Alt er vevet sammen til en varm bok som skildrer mennesker i deres søken på det gode livet og om vennskap, kjærlighet og de om alle de som virkelig vil noe. 

 

Utgitt på Aschehoug, 2021, 349 sider. Takk til forfatteren Ellen Vahr som sendte meg leseeksemplar av boka

Jane Eyre av Charlotte Brontë

En engelsk klassiker om kjærlighet og klasseskille.

 Den foreldreløse jenta Jane vokser opp hos sin rike tante, som er iskald og streng mot henne. En dag ble hun straffet og låst inne i et rom av tanten, fordi sønnen hennes John hadde hisset Jane opp så hun slenger en bok etter han. Hun hadde lært at man måtte være ydmyk ovenfor fru Read, Jane sin velgjører, men hun ble ikke akseptert i familien. Etter episoden med boka blir hun neglisjert og Jane ble sendt til et skolehjem, som var svært religiøst og strengt. Det var et skolehjem for barn som hadde mistet sine foreldre sine eller var familier som var veldig fattige. Der ble hun i åtte år, seks som elev og to som lærer.  

Jane søker seg jobb som guvernanta og kommer til godset Thornfild Hall, i Yorkshire som Mr. Rochester styrer. Han er ikke hjemme, men hun skal undervise lille Adele på seks år.  Mr. Rochester er en mann som er dobbelt så gammel som den 19 år gamle Jane, men hun synes han er en spennende og en merkelig person. 

 Janne må drar tilbake til tanten som ligger for døden og der får hun vite mye, hun ikke visste om familien sin. Etter en mnd. hos henne drar hun tilbake til Thornfield Hall. Jane vil gå det siste stykke av vegen tilbake, hun er så lykkelig over å ha kommet tilbake til stedet hun føler hun hører til. Adele ville nok bli lykkelig over å se henne igjen og kanskje Rochesters. Han lurer på hvor hun hadde vært, og hva hun har utrettet, og hun skjønner at hun er forelsket i han. Jane sier at det vil smerte henne å forlate godset Thornfield Hall, når han skal gifte seg. Hvor skal hun dra da? 

 Men, hvem skal han gifte seg med? Ikke til den hun trodde, for Edward frir til henne. Hun blir sjokkert og vil tenke over saken. Hun prøver ut sine særheter og prøver han på mange måter. Hvilket liv skal hun leve med han, det ville bli så annerledes?

Det skjer mye rart og mystisk på Thornfield, merkelige lyder og branntilløp, hva er alt dette, spøker det i huset?

Det skjer det mye uventet..., men det røper jeg ikke.

Jane drar vekk og opplever mye annet et helt år, men så en dag drar hun tilbake til Thornfield, der er ingen ting som før. Slutten, den må du lese selv.

En bok om klasseforskjeller, kjærlighet, England, kristendom og medmenneskelighet og mye mer  

En skikkelig klassiker og en kjærlighetshistorie som det suser av! Jeg hadde trodd den var mer gammeldags, men der tok jeg feil. Jeg har storkost meg mens på øret i hagearbeid i et par dager. Sett med tidens øyner skjønner jeg at man kaller denne for feministisk, fordi Jane var ganske så egenrådig og selvbevisst. Hun var en fin hovedperson som visste hva hun stod for og sto på kravene sine. 

Andre som har blogget om boka er Tine, les gjerne hennes omtale

 

Link til Wikipedia: Jane Eyre , boka ble utgitt i 1847 i tre bind, under signaturen Currer Bell. Hun skrev bare tre romaner, denne i 1847, Shirley 1849 og Villette 1851.

Oktober boka, i 1001 bøker med tema: Victober, "Jane Eyre" av Charlotte Brontë , storytel 

Utgitt 1847, klassiker, lest av Marika Enstad i 11t.7min. 

Jeg synes boka var bedre enn forventet og hentet filmen, fra 2006 på biblioteket. Den fikk veldig gode omtale da den kom ut og ble nominert til 9 EMMY. Nå gleder jeg meg til å se filmen!  :)

"Høyt, en reise i Himalaya" av Erika Fatland

 Et eventyr av en bok jeg har lang-lest, i små porsjoner og kost meg med, som om jeg var med på turen!

Erika, er en modig kvinne som reiser alene på kryss og tvers, denne gangen på høytliggende steder i Himalaya. Boka er delt i to deler som omhandler to ulike reiser, selve boka er på over 600 sider. Jeg kjøpte denne i mars/april og begynte å lese, sakte men sikkert har jeg nå kommet meg gjennom den, jeg nyter å følge henne på tur. Denne reisen bukter seg gjennom fem ulike land i Himalaya. Himalaya betyr "Snøens hjem". 

Erika forteller at hun elsket å lese Donald Duck fra hun var liten og hennes første møte med Himalaya var gjennom Carl Barks sine fortellinger om Donald som ville dra "Langtvekkistan" og hun ble inspirert til å dra til land som slutter med "stan". Da Erika var 19 år reiste hun første gang til Himalaya og India. 

Jeg er så imponert over hvordan hun tør å reise helt alene. Hvor flink hun er til å snakke med folk og har lest seg opp på hva som er viktig historisk og kulturelt på de stedene hun drar igjennom. Hun er utdannet sosialantropolog og behersker mange språk. Det som imponerer mest er henses spontane fortellergleder som er så naturlig, men mange sidehenvisninger som er morsomme. Eksempel, de farlige stedene hun dro igjennom, maten som hun fikk servert som hun ser kravler, men spiser osv. 

Del 1. Noen korte glimt: Det er fra hennes reise som varte fra juli - desember 2018. Denne reisen starter langt vest i Kina i byen Kashgar, den berømte gamlebyen, der filmen Drageløperen ble filmet.  Dessverre sier hun, at byen ble restaurert i 2009. Dvs. den ble mer eller mindre revet og nå fremstår den bare som dekorativ kulisse.

All venting i Kina før hun endelig får reise til Pakistan, etter mange kontroller. Folk på bussen som tror på konspirasjonsteorier av ulike slag og mange diskusjoner om jøder, tvilling-tårnene osv. på vei mot grense som er verdens høyeste grenseovergang, på 4693 over havet til Passubreen som smelter og blir fire meter kortere for hver mnd. Hun blir med opp på en kort fjelltur og er sjokkert over all søppelet. 

Bildene er fra boka: Zaina i sin flott drakt fra Kalashfolket og en Apatani-kvinne i fra Zirodalen som har pyntet seg med propper i nesa. Tatoveringene i ansiktet var vanlig pynt.

Hos Kalashfolket blir hun tilbudt ekteskap, av en mann de besøker, som har kone og åtte barn, og kone støtter mannen i at han kan gifte seg med en utlending. Men, Erika er gift og ikke interessert. Hun treffer også Zaina, (bildet) som forteller mye, hun er ugift og har tatt mastergrad. Hun drar og besøker en hun traff på mini-bussen, Muhammed. Han slår kona si åpenlyst og sier det er tradisjon??? Er det rart det blir uenigheter. Det er Taliban de er redde for, i Swatdalen sprengte Taliban i 2007 mange gamle monumenter og mange andre grusomme angrep, f.eks.: skjøt de 132 barneskoleelever osv. UFF!

Videre til India, hun oppsøker Krishna -tempelet og blir med et par hjem for å feire høytid. Hvordan i alle dager tørr hun alene å sette seg inn i en bil og bli med helt ukjente folk?  India er et land hun har reist i før, og hun forklarer godt hvorfor hun liker å reise alene (noe jeg selv synes er nitrist). India har tydeligvis mange sider. Fra store fjell og fjellklatring til verdens beste cannabis i Manala, som de stolte av.

Hun forteller kort om landets historie og delingen av India og Pakistan i 1947.Om Kinas okkupasjon av Tibet i 1950. Til Tibet, der ingen har ytringsfrihet pga. at landet er okkupert av Kina og de folket har ingen rettigheter, de sier at de er fanger i eget land. Det sitter ca. 2000 politiske fanger i Tibet, mye pga. at de er Buddhister, hun besøker templer i Dalai Lamas rike.  

Den livsfarlige vegen gjennom Spitidalen, der reiser man på eget ansvar, noe hun gjør. Det er en vakker beskrivelse når hun er tilbake i India ved den store elven Ganges utløp og fra oppholdet hun hadde i Darjeeling. Der den berømte teen kommer fra, her får vi vite sorter jeg aldri har hørt om og prosessen med te-bladene. 

Hun tar fly fra India til Butan (et kongerike) med hovedstaden, Thimpu 2334 m.o.h. For å komme dit må man kjøpe en full pakke, med hotell, guide osv. Tilbake til India flyr hun til Guwahati, et folk med tatoveringer i ansiktet. De blir giftet vekk ved 12-15 års alderen. Mye snakk om religioner underveis i hele boka, her møter vi også sjamaner som røyker opium, og han som jobber i undervisningsdep. Det er bare når det kommer viktige folk på besøk han behøver å være der, ellers driver han med sitt. India slik vi snakker- ironiserer og tuller med, også er det slik. 

Del 2, fra april- juni 2019: et lite innblikk av hva hun opplever:

Nepal, hun blir med på tur til Mount Everest, et stykke oppover til campen på 5369m. Den turen skildrer hun med all galskap av folk, bærer, søppel, mål som skal nåes og hun selv som opplever høydesyke. Underholdene lesning på en side, men tragisk på en annen måte, med all søppel, turisme og kampen for å overleve. og alle som omkommer der oppe, bare i 2019 var det 11 som omkom. Eks på søppel: 13 tusen kilo med bæsj bæres ned av fjellet av sherpaene på et år. 

I Nepal hører vi også om barnegudinnene. Jenter fra 3 års alder til de får menstruasjonen er kumarier. I Katmandu er det mye fattigdom, folk som har opplevd at husene deres har brent ned og bor i skur ved flyplassen. Mange menn havner på fylla når de mister alt og kvinnen og barna sitter igjen. Jenter som blir tvunget ut i trafficking til India. Jeg visste ikke at Nepalske jenter ble bortført til i et slikt omfang, ca. 30 jenter hver dag blir kidnappet og tvunget ut i prostitusjon. Erika interjuvet en kvinne som ble utsatt for menneskehandel og var på et bordell i India i 22 måneder. Hun ble fri og startet en frivillig organisasjon som hjelper kvinner som blir utsatt for menneskehandel, prisverdig!         

Bildene er fra boka: Angel - vinner av Nepals første skjønnhetskonkurranse for transpersoner. Kvinner med bønneflagg og bønnehjul i nydelige kostymer og smykker ved det hellige fjellet Kailash, de er fra Tibet.

Hva vet vi egentlig om menneskene i Himalaya, her får vi høre noen historier. De forteller om sine tradisjoner, klimaendringer, om politikk, religion, om kjærlighet og politikk. Utrolige skildringer av islam, buddhisme og hinduisme og ikke å forglemme sjamantroen, han som måtte drikke blod fra 120 geiter gjorde inntrykk på meg. En skikkelig kul bok!

Boka rommer så mye, ikke bare de fem landene. Boka har fine kart som jeg liker å følge med på, mange fine bilder og hennes beskrivelse av folk, drakter, skikker, og hva de har opplevd er fantastisk godt skildret. En ren eventyrbok synes jeg. Hun er fantastisk dyktig til å få kontakt med folk og har et stå på mot og energi, man bare må ta av seg hatten for. 

Fantastisk! Fantastisk! For en reise, jeg har drømt meg vekk!

Utgitt på Kagge i 2020, side 624 + mange fine bilder. Oppdaget at boka kom ut som lydbok, da jeg øyeblikkelig var ferdig. (kom ut på storytel ca. midt i Juli) Jeg har faktisk lyst til å høre henne selv lese hele boka, engang (det får bli til vinteren).

Link til omtalen av boka hennes: Grensen, veldig bra

"Den svarte viking" av Bergsveinn Birgisson

En biografi om den mektige, men lite omtalt i sagaene - Geirmund Heljarskinn, f 846. 

 En litt merkelig biografi om kong- sønnen Geirmund Heljardskinn. Bergsveinn Birgisson har skrevet denne boka om sine forfedre, og med særlig vekt på Geirmund, en mann det ikke finnes noen saga etter men som forfatteren er i slekt med ca. 30 slektsledd tilbake.. En veldig teoretisk og vel dokumentert biografi, eller kall det historisk saga. Vi vet nesten ingen ting om denne manne som levde for 1100 år siden, det finnes få spor etter han i sagaene. Men, moderne forskning på genetikk har spor man ikke kommer unna. 

Sitat fra boka: "Geirmund vokste opp som et forsømt barn. Han vokste opp sammen med barn av treller, men seinere kom det fram at han stammet fra en av de store kongeslektene i Norge. Han endte sitt liv som den største adelsmannen i islandshistorie "Den gjeveste av alle Landnåmsmenn". I sine velmaktsdager red han mellom gårdene sine på Island med et følge på åtti mann, til sammenligning red Harald Hårfagre med seksti mann i fredstid."    

Faren var konge Hjør, i Rogaland, moren var fra Sibir. Geirmund hadde asiatiske trekk og mørk hud som moren og derfor fikk han tilnavnet "Den svarte viking". Det var tvillingbroren Håmund (den førstefødte) som overtok makten etter faren. Litt av en historie.

Geirmund gikk ikke i slag mot Harald Hårfagre, men dro vesterveg til Irland og Skottland. Der herjet han sammen med Olav Hvite. Det som er morsomt er jo at Olav Kvite heter vikingbåten jeg er med å ro. Olav den Kvite var gift med Aud den djupsindige, fra Suderøyene og de fikk sønnen Torstein Raude.

Geirmund giftet seg med Ildpurka/-Torkatla (fra et jegerfolk på Grønland) morsomt å høre om alle hvordan hun antagelig vis så ut i bryllupet, med alle smykkene. Hun hadde svart hår og rundt mongolsk ansikt, og ble sett på som en "volve" trollkjerring. Sammen fikk de en sønn som døde og datteren Yri. Geirmund hadde flere koner, de fikk bare døtre alle sammen.

Jeg synes det er morsomt å høre hvordan Bergsveinn har funnet ut utrolig mye informasjon via DNA, eks: folkestammer fra Mongolia. Og at det i dag kan spores i DNA at folk kommer derfra og Irland osv. på Island. Som eksempel peker han på sangerinnen Bjørk. 

Geirmund tok med seg hundrevis av kristne fra Irland slaver og bosatte seg på Island. Der ble han den mektigste landnåmsmannen på Island. Han robbet ikke landet for gull og sølv, men hans gull var slavene.  

Dette er en lang og kronglete historie han hekler fram, det er morsom på mange måter, men vanvittig mange navn. En bok for de som er spesielt opptatt av historie, vil jeg nok si.    

Bergsveinn Birgisson (f 1971) er doktor i norrøn filologi. Han ble nominert i 2012 til nordisk Råds litteraturpris med boka "Svar på brev frå Helga" den er veldig bra. Han ble også nominert til samme pris i fjor med boka "Reisen til Tidevannet".  Har den på lista mi. 

Utgitt 2013, Spartacus, ca. 300 sider + 86 sider med kilder. Biblioteket.

"Babettes Gjestebud" av Karen Blixen.

 

En fin fortelling fra Berlevåg i Nord-Norge! 

Jeg har hedret Karen Blixen med et smykke, og det er ikke til salgs (se foto under). Typisk da er det mange som viser interesse for det. Jeg ble stående sammen med noen å diskutere Karen Blixen på min siste utstilling på Biri. Vi kom inn på denne novellen og jeg husket egentlig svært lite av den fortellingen. For mange år siden så jeg filmen som gjorde et sterkt inntrykk på meg, men film og bok er ikke det samme. Derfor har jeg nå lest denne skjønne novellen på nytt.  

Vi er i et nordnorsk bygdesamfunn på slutten av 1800-tallet, rettere sagt i Berlevåg. Sitat: Berlevåg by ligger som et leketøy by av små klosser, malt i grå, gule, hvite og andre farger. (fint sagt av den danske forfatteren). Der i Berlevåg bor to litt eldre peppermøer, døtre etter den avdøde presten, som var en svært streng prest. Kvinnene heter Martine og Philippa, og de bor i det gule huset. Martine hadde hatt en beiler, i en ung offiser ved navn Lorens Lövenhielm, men det ble ikke til noe. Philippa forelsker seg i en sanger Achille Papin fra Paris, men det rant også ut av tiden.   

En regnværsnatt i juni 1871 banker det på døren i det gule huset. en utslitt, likblek kvinne faller besvimt om på dør-terskelen deres. Hun har med et brev, skrevet på fransk fra Achille Papin, der han skriver at han har tenkt på Phillipa i 16 år og han håper Babette kan få være hos dem, hun er en dyktig kokke. Den franske revolusjonen herjer i Paris.  

Babette forteller ikke mye om sitt liv i paris, men en dag opplyser hun at hun har vunnet en stor gevinst på det franske lotteriet, som hennes venninne i Paris har fornyet. Babette vil gjerne hedre søstrenes far, den døde prosten på hans 100 års fødselsdag.  Hun vil lage et fantastisk måltid for han, noe søstrene ikke helt liker tanken på ... men, selskap ble det. 

 En fantastisk fortelling om kokekunst, festen og hvordan vi blir kjent med gjestene livshistorier gjennom de første kapitlene og hvordan personene endres under måltidet. 

Dette er en novelle som kan tolkes på mange vis, uti fra hvilket perspektiv man ønsker å se dette: -på handlingen, - den religiøse, -det medmenneskelige, - menneskesynet generelt, -kjærlighetens alle sider, -mat, -penger, fellesskap, trygghet osv. 

 Utgitt på Gyldendal 2011, 83 sider. Novelle fra boka Skjebneanakdoter fra 1958. Bibliotekbok

 Jeg ville se filmen på nytt (den fikk Oscar i 1987) og skulle bestille den på biblioteket, men der kom jeg over denne fantastiske boka om Babettes Gjestebud. Den rommer alt, novellen, tolkninger, bilder fra filmen, mat oppskrifter av hva Babette laget og varianter over disse. 

En bok med et skikkelig dypdykk i Babettes gjestebud. Der står novellen, tolkninger, bilder fra filmen og mye om maten hun laget til selskapet. Anbefales!  

I denne boka finner du oppskriftene på hva Babette servert i prestens minnefødselsdag, 100 år. 

Den til venstre er forretten,  "Blinis Demidoff", den andre er "Vakler i butterdeigskiste". 

Det er mange andre varianter, med tips til hvilken viner eller annet passende å drikke til.

En skikkelig fin bok!

 Dette er smykket jeg hedret Karen Blixen med. Mitt smykket heter:" Afrikaminner" Det er koraller jeg har plukket på stranda på Zanzibar, Tanzania i 2007. Tidlig om morgenen før badegjestene kom og tråkker korallene i stykker. Jeg tok med meg disse fem fingerkorallene og en blondekorall derfra, som ble til dette smykket. 

Det symboliserer den hvitkledde, hvite kvinnen Karen fra den tiden hun bodde på farmen sin og livet i Øst - Afrika, litt nord for Zanzibar. Smykket har en hvit mink over skuldrene slik Karen alltid gikk med, etter at hun kom hjem fra Afrika, hun synes det var kaldt i Danmark og var mye syk. Ellers er det sølv, hvite kulturperler på den hvite lærsnoren. 

Hanne Ørstavik "48 rue Defacqz"

 

Dette var en meget spesiell bok, vet ikke helt om jeg skjønte den helt. 

Vi blir kjent med tvillingene Rakel og Paul. Rakel er fortelleren og kunstmaler. Broren Paul er arkitekt og arbeider sammen med Samuel, en ca. tyve år eldre arkitekt. De planlegger den store Kongo-utstillingen. Samuel og Rakel skal gifte seg, men vil hun egentlig det?

Det ble litt mange halvfortalte eller gjemte historier, men tross alt dette var den en bok som grep meg følelsesmessig på mange plan. Måten historiene ble fortalt på, og usikkerheten i Rakel "jeg vet ikke" hele tiden. Det sanselige, usagte som dirrende i rommet hun er i, en merkelig tidløs uvirkelighet, men i Paris. 

Alle de merkelige drømmene Rakel har og hva som i virkeligheten har utspilt seg i familiens liv tidligere får vi hører om. Den voldelige faren, og moren som til stadighet har blåmerker og gråter. Forholdet mellom Rakel og Paul, tvillinger javel.  De er svært tett, alt for tett på noen plan mener jeg. Faren med den hvite hjelmen i steinbruddet som ser og betrakter Paul, med forakt. Faren dør og de to blir alene igjen i den  store leiligheten. 

Kan hun gifte seg og starte livet med Samuel, i et hus som er møblert med foreldrenes gamle møbler. Jeg kan ikke gifte meg, eller vil ikke! Drømmen om barnet i jordhytta, ungen på brisken, det hjelpeløse barnet skal det bare dø?   

Mange vakre scenebilder av Paul som jobber med Kongo-utstillingen og hun som prøver å male. Men, hun er svært skeptisk til hele utstillingen og hvordan den vil fremstå. Men også har hun usikkerhet i seg, for verken Paul, Samuel eller Rakel vet egentlig ingenting om Kongo. Hvordan levde de og håndterte materialene, særlig de store steinene. Hva med politikken og styret av Kongo er det virkelig noe å vise, at så mange mennesker har lidd så mye? 

Har hun tvangsnevroser eller er det bare spiseforstyrrelser? Hvem var kvinnen som sto på gata og så inn? Hun kom inn, men jeg fikk ikke tak i hvem og hva hun ville, var det Paul hun ville ha? 

En bok å gruble over, tror jeg må lese den en gang til på et senere tidspunkt, for den dannet mange fine scenebilder i mitt hode og kanskje de tok mer/ jeg hang meg mer opp i de enn i  fortellingen boka ville ha fram. Fine skisser av dørene i Art Nouveau stil, i boka, så vi skjønner at den ikke skildrer vår hverdang, men i begynnelsen av 1900 tallet.

Utgitt 2009, Forlaget Oktober , sider 165, lånt på biblioteket. 

"Dødsranet, David Toska og veien til Nokas" Av Rolf J. Widerøe og Hans Petter Aass.

 

På innsiden av et norsk kriminalmiljø, som handlet om mye penger, dyre biler og dumdristighet!

En dokumentarisk bok om Nokas ranet, og alt rundt det som skjedde i april-dagene 2004 i Stavanger. Norges historiens største ran, over 50 millioner kroner ble tatt og en politimann ble drept. Hovedpersonen David Toska, var inspirator og planla dette og inspirasjonen han hadde om historien av det store posttog-røveriet som skjedde i England, for lenge siden. Her hører vi ikke bare om Nokas ranet, men vi får også vite den egentlige historien bak Munch- ranet, hvor tre menn på oppdrag fra Toska stjal to Munch bilder og klarte å komme seg unna, med bildene.  

Dette var egentlig ikke en bok jeg hadde tenkt til å høre/lese, men sønnen (34 år) kom og spurte meg om jeg hadde den på lydbok. Jeg fant den på Book Bites som lydbok og vips satt man klistra i en historie fra virkeligheten mye bedre enn noen krimbøker jeg har vært borti på lenge. Boka starter med å fortelle om hovedpersonen David Toska, vi hører om hans barndom, oppvekst og hvordan David Toska og vennene hans tenkte og handlet, de hadde ranet mye på Østlandet. Toska hentet menn han viste kunne hjelpe seg og alle kom fra ulike bakgrunner og fra flere land. Menn med ulike bakgrunner og erfaringer, noen slet med dop-gjeld, andre var norgesmestre i boksing, sterke, eller gode biltyver, smugling osv. Det planlegges ned til minste detalj absolutt alt, i måneder og år på forhånd. Vi blir også ganske godt kjent med mange av de som ble med. Jeg er nok kanskje mest sjokkert over hvor forskjellige de 13 involverte var, hvilken bakgrunn de hadde for å være med. 

Her får vi vite alle detaljer om hvordan de planla dette store kuppet og metodene de brukte. De var ganske så dumdristige til tider, mens andre ganger utrolig skjerpa. De hadde et kameratskap, et samhold som gikk på ære om ikke å gjøre bommerter, alle ville fremstå som eksperter på sitt område.  Men, det ble mange feilskjær og uhell på vegen.. 

Den sleipeste av dem, bortsett fra Toska er nok Schumann, hvordan han klarte å stjele så mange biler og var kald som en fisk. Et eks: da han kolliderte med en stor oppsiktsvekkende bil på veg til Stavanger, stakk av, snudde og kjørte forbi bilen han hadde kollidert med og dro tilbake Gardermoen for å bytte til en annen bil, for så å kjøre tilbake til Stavanger.  Det var han som skjøt politimannen. Schumann fikk 16 års forvaring og er ute igjen og bor i Solør et sted. Toska fikk 18 års fengsel, det var han som planla og organiserte ranene. Han utdannet seg innen matematikk, mens han satt inne. Lurer på hva han gjør i dag?

Dødsranet er en utrolig spennende fortelling. Vi ble sittende apatiske å høre på hele innbruddet alle tre, både sønnen min, mannen og jeg. Denne fortellingen er som en actionfilm. Boka er basert på dybdeintervjuer og samtaler med flere av de sentralt involverte i nettverket som vokste fram på Østlandet fra midten av 90 tallet. Jeg synes det var så fint å høre om sønnen til politimannen som ble skutt, hvordan han ønsket og snakket med de involverte og hvor viktig det var for han.

Mange ble tatt ganske raskt, men Toska klarte å gjemme seg i Europa i over et år, og det var ganske slitsomt skjønner vi. Imponerende å høre hvor dyktige politiet er til å spane, avlytte, involvere seg i miljøet og bli venner ransmennene. Eks: det tok en politimann 8 mnd. å bli så god venn og nabo til en av dem, før han røpte seg.  

Skal du lese eller lytte til en spennende bok kan denne trygt anbefales. 

Book bites, 7t.57min innlest veldig bra av Bendik Østbye Johannesen, utgitt 2018. Jeg ble så nysgjerrig, så jeg lånte boka på biblioteket, utgitt 2009. Der var det mange bilder av de involvert og kart osv. Toska hadde en liten sønn i 2004, han savnet han når han var på rømmen, så helt følelses kald var han ikke.

noen av gutta som var med på Nokas-ranet