Juni oppsummering

 

Jeg liker å sitte i drivhuset om morgenen eller om kvelden å lese. Drivhusboka er i år: "Det åttende livet". Det er en tykk bok så jeg har bare lest to sider så langt. 

I drivhuset har jeg tomater, paprika og chili. 

Juni har vørt en fantastisk måned, med flere festligheter og vakre blomster i blomsterbedene.

Peoner er en av mine favoritter og har utrolig mange planter i ulike fargevarianter og tidspunkt de blomstrer på. 

Fuglene tar ikke telefonen- Britt Karin Larsen, noveller. Veldig mange fine noveller om utenforskap, ikke bli sett, mobbeoffer, ensomhet og mye mer.

Hanne Ørstadvik "Kallet - roman" En roman om å skrive, hvordan skal man egentlig vite hvordan beste foreldrene hadde det i Kina og forholdet deres. Men, å vokse opp med en far som  barn av disse misjonærene var nok ikke like greit. De hadde helt andre verdier enn vi har i dag.  

 Kjartan Fløgstad "Nordaust passasjen" en litt vanskelig bok av godeste Fløgstad som jeg vanligvis digger enormt. Denne var litt flytende og fikk ikke helt tak i alt hva som skjedde underveis, men mange fine historier. Litt vell mye mystikk og underlige ting som skjedde, men storkoste meg da han var i Spania og i Colombia, for akkurat de stedene har jeg vært som han beskriver veldig godt. 

Geir Jacobsen har skrevet en roman  om en gutt som mistet sin far som liten. Faren var en leken og god venn. Hvordan skal han komme over savnet etter han. Han har heldigvis farens venn Trond han gå til i blokka og andre gode venner. En bok om sorgarbeid. 

Stedene En informativ bok om hva Margurite Duras har tenkt og hvordan hun har jobbet med film og bøkene sine.

 "Det angår også deg" er en virkelig fortelling av den eneste av de ni i familien Sachowitz , fra Larvik som overlevde krigen. En forferdelig historie. Jeg har lest så mange bøker om dette temaet og jeg skjønner ikke at det gikk å overleve alt det Herman måtte igjennom. Boka ble i 2015 kåret til en av de ti mest betydningsfulle norske bøker om andre verdenskrig.  

En bok om Gertrud Stein skrevet av venninnen Alice B. Tolak. En bok med temaet: bok mellom 1901-1960 i desember "1001 Bøker"

Annie Ernaux. En vakker liten bok om foreldrene sine og oppveksten, en vakker skildring.

 

Susan Abulhawa : En morgen i Jenin

, Hvordan Palestinerne har blitt fordrevet fra sine hjem i Palestina av bosetterne.

Dødsranet, David Toska og veien til Nokas Av Rolf J. Widerøe og Hans Petter Aass. En spennende bok om Nokas ranet, Munch tyveriet og hvordan politiet og ranerne jobbet.

10 bøker av svært varierende innhold!

Ellers går nå dagene til å skrape og male vinduer på hytta, mye jobb og tildekking må til.

Det ble bra tilslutt, de hvite gardinene mangler og noen småbilder skal opp i kroken. Så var det neste vindu…

"Far/En Kvinne" av Annie Ernaux

 

Boka er delt i to, en del om far, og faens oppvekst, og hvem han var. Del to handler om moren.

Dette var en nydelig liten bok. Boka starter med at faren dør i 1967, rett etter at hun var ferdig utdannet lærer. Han derimot hadde vokst opp i svært fattige kår og måtte ut i arbeidslivet som 12 åring. Der har jobbet med gårdsarbeid og det var et slitsomt liv fra tidlig morgen til seine kvelder, med dårlig mat. Han var lykkelig når han kom seg vekk derfra og skulle i militæret, og lovet seg selv aldri å bli landbruksarbeider.  Han var opptatt av at hun skulle få seg en utdannelse, men samtidig likte han ikke at hun stadig satt med bøkene sine og leste. 

Foreldrene kjøpte først en kolonialforretning med kafe, seinere en annen i hjembyen. De hadde en datter som døde i av difteri. Så ble Annie født, et krigsbarn. 

Moren var den som sto henne nær, hun var den hun så opp til i barndommen og tordnet mot i tenårene for så å føle omsorg for de etter at hun selv ble voksen. Moren døde på 1980 tallet, på et pleiehjem. Hun følte nok et stort ansvar for henne som enebarn.

En bok hvor hun blottlegger sine følelser om foreldrene, hvor hun skriver både om deres gode sider, men også om forakten av deres dårlige sider og uvaner på en vakker måte. Hvordan hun hatet livet deres i ungdommen og kjærligheten til dem, etter at hun fikk litt avstand fra dem. 

En bok som er så gjenkjennbar på så mange punkter og derfor likte jeg den. Hun beskriver utviklingen av hvordan vi mennesker vil være fri, men samtidig være en del av en familie. Vakkert beskrevet! 

Boka lånt på biblioteket. 

"Dødsranet, David Toska og veien til Nokas" Av Rolf J. Widerøe og Hans Petter Aass.

 

På innsiden av et norsk kriminalmiljø, som handlet om mye penger, dyre biler og dumdristighet!

En dokumentarisk bok om Nokas ranet, og alt rundt det som skjedde i april-dagene 2004 i Stavanger. Norges historiens største ran, over 50 millioner kroner ble tatt og en politimann ble drept. Hovedpersonen David Toska, var inspirator og planla dette og inspirasjonen han hadde om historien av det store posttog-røveriet som skjedde i England, for lenge siden. Her hører vi ikke bare om Nokas ranet, men vi får også vite den egentlige historien bak Munch- ranet, hvor tre menn på oppdrag fra Toska stjal to Munch bilder og klarte å komme seg unna, med bildene.  

Dette var egentlig ikke en bok jeg hadde tenkt til å høre/lese, men sønnen (34 år) kom og spurte meg om jeg hadde den på lydbok. Jeg fant den på Book Bites som lydbok og vips satt man klistra i en historie fra virkeligheten mye bedre enn noen krimbøker jeg har vært borti på lenge. Boka starter med å fortelle om hovedpersonen David Toska, vi hører om hans barndom, oppvekst og hvordan David Toska og vennene hans tenkte og handlet, de hadde ranet mye på Østlandet. Toska hentet menn han viste kunne hjelpe seg og alle kom fra ulike bakgrunner og fra flere land. Menn med ulike bakgrunner og erfaringer, noen slet med dop-gjeld, andre var norgesmestre i boksing, sterke, eller gode biltyver, smugling osv. Det planlegges ned til minste detalj absolutt alt, i måneder og år på forhånd. Vi blir også ganske godt kjent med mange av de som ble med. Jeg er nok kanskje mest sjokkert over hvor forskjellige de 13 involverte var, hvilken bakgrunn de hadde for å være med. 

Her får vi vite alle detaljer om hvordan de planla dette store kuppet og metodene de brukte. De var ganske så dumdristige til tider, mens andre ganger utrolig skjerpa. De hadde et kameratskap, et samhold som gikk på ære om ikke å gjøre bommerter, alle ville fremstå som eksperter på sitt område.  Men, det ble mange feilskjær og uhell på vegen.. 

Den sleipeste av dem, bortsett fra Toska er nok Schumann, hvordan han klarte å stjele så mange biler og var kald som en fisk. Et eks: da han kolliderte med en stor oppsiktsvekkende bil på veg til Stavanger, stakk av, snudde og kjørte forbi bilen han hadde kollidert med og dro tilbake Gardermoen for å bytte til en annen bil, for så å kjøre tilbake til Stavanger.  Det var han som skjøt politimannen. Schumann fikk 16 års forvaring og er ute igjen og bor i Solør et sted. Toska fikk 18 års fengsel, det var han som planla og organiserte ranene. Han utdannet seg innen matematikk, mens han satt inne. Lurer på hva han gjør i dag?

Dødsranet er en utrolig spennende fortelling. Vi ble sittende apatiske å høre på hele innbruddet alle tre, både sønnen min, mannen og jeg. Denne fortellingen er som en actionfilm. Boka er basert på dybdeintervjuer og samtaler med flere av de sentralt involverte i nettverket som vokste fram på Østlandet fra midten av 90 tallet. Jeg synes det var så fint å høre om sønnen til politimannen som ble skutt, hvordan han ønsket og snakket med de involverte og hvor viktig det var for han.

Mange ble tatt ganske raskt, men Toska klarte å gjemme seg i Europa i over et år, og det var ganske slitsomt skjønner vi. Imponerende å høre hvor dyktige politiet er til å spane, avlytte, involvere seg i miljøet og bli venner ransmennene. Eks: det tok en politimann 8 mnd. å bli så god venn og nabo til en av dem, før han røpte seg.  

Skal du lese eller lytte til en spennende bok kan denne trygt anbefales. 

Book bites, 7t.57min innlest veldig bra av Bendik Østbye Johannesen, utgitt 2018. Jeg ble så nysgjerrig, så jeg lånte boka på biblioteket, utgitt 2009. Der var det mange bilder av de involvert og kart osv. Toska hadde en liten sønn i 2004, han savnet han når han var på rømmen, så helt følelses kald var han ikke.

noen av gutta som var med på Nokas-ranet

"Morgen i Jenin" av Susan Abulhawa

Debutboken til forfatteren som skildrer Palestina-konflikten over flere generasjoner.

Dette er en fortelling hvor vi følger familien Abulheja, Hasan og kona Dalia som bodde i landsbyen Ein Hod i Palestina i 1941. De fikk etter hvert sønnene Youset og Ismael tett på hverandre og mange år etter ble Amal født. Det er Amal som forteller sin familie historien i boka. En varm og fin start, med hvordan foreldrene traff hverandre, kjærligheten, også kom barna. Historien om Youset, som er araber og muslim, han fikk en god venn i jødegutten Ari Perlstein, noe de ble så lenge de levde og at Ari også er med i slutten av boka, binder alt sammen.  

År 1948 ble familien fordrevet/tvangssendt fra landsbyen og markene sine i Ein Hod til en flyktningeleir i Jenin. I alt kaoset som oppstår blir Ismael, med det markante arret på kinnet røvet av en israelsk soldat. Kona hans som også er jøde hadde opplevd helvete i konsentrasjonsleiren og blitt steril. Deres høyeste ønske var å få barn og Ismael er liten nok til aldri å huske (tror han). Ismael vokste opp som David uten å vite noe om dette, han ble et elsket barn hos det israelske ekteparet. 

Amal ble født 1955 i flyktningeleiren og det er hennes historie som trer frem, den er både grusom og skildrer vakre sider med vennskapet til sin venninne Hudo og en forferdelig historie om hvordan palestinerne har mistet landet sitt. Amal får stipend til USA og flytter dit, men Palestina er alltid i hennes tanker og hjerte. Amal treffer en mann Majid, de skal gifte seg, men han dør i et Israelsk angrep. Amal går helt ned i kjelleren psykisk, hun er gravid med deres barn og får datteren Sara.

Mange år går og en dag ringer telefonen til Amal og broren Ismael eller David vil gjerne treffe henne, det blir et rørende møte. I 2002, etter 30 år drar Amal og Sara tilbake til Palestina og flyktningeleiren Jenin. Her opplever de atter nye mareritt, uff..... 

En historie hvor jeg har blitt sint, tårene har trillet og jeg har psykisk engasjert med i boka på en underlig måte, fordi vi vet at dette skjer om igjen og om igjen hele tiden og nå! Vi ser det på tv daglig.  Palestinerne er et folk som oppleves som fritt vilt i eget land. Jeg blir frustrert over at et folk må leve på den måten. Vi er helt maktesløse over hva som skjer, men jeg skammer meg over at ikke politikken og politikkere som står på for at det må det slik at det kan bli slutt på alt dette. Her dør faktisk ikke bare palestinere, men også israelere i dette systemet. Det må da gå an å få en slutt på dette snart! Jeg synes Susan Abulhawa har fått skrevet flere bøker som viser Palestina-konflikten veldig bra. I denne boka skjønner vi at det er ikke enkelt, men hun forklarer og har med historier både fra Israels side og fra Palestinsk side. 

Har tidligere lest boka: Det blå mellom himmel og hav , fra 2015 og Nahrs siste dans  fra 2020

Utgitt 2010, Aschehoug, 361 sider, bibliotek-bok og litt lydbok på slutten.

" Gertrude Stein" Alice B. Toklas selvbiografi

En litt gammeldags, men fin fortelling om kunstnere og livet i Paris på begynnelsen av 1900 tallet.

Dette er en biografi om Gertrud Stein, (Wikipedia)  nedskrevet av venninnen Alice B. Toklas som levde og arbeidet sammen med Gertrud i over 40 år. Gertrud Stein var født i USA i 1874, men flyttet til Paris i 1902. Der bodde hun i Rue de Fleurus, sammen med sin bror som var kunstkritiker. Dette ble et viktig møtested for mange kunstnere i flere tiår. Gertrud var selv forfatter og strevet med å skrive bøker, men var en bemidlet kvinne. Hun var en viktig mentor, formidler og oppkjøper av moderne kunst. 

Boka lar oss bli kjent med mange av de kjente kunstnerne og forfatterne som levde i Paris på den tiden. Det sies om denne boka: Denne "selvbiografien" er kalt "En av de rikeste, viktigste og mest respektløse som noen gang er skrevet (ref. William Troy). Vi får et litt annerledes bilde av en del av kunstnerne som jeg ikke kjente til. (Tross at jeg har undervist i kunsthistorie i mange år, og lest mye om dem).

Jeg synes nok at historiene rundt Picasso, Braque, Matisse og Juan Gris var mest spennende og givende for meg. Her skildres deres liv og arbeidsmetoder veldig godt, og hvordan de reagerer på hverandres bilder. Hvordan de har brukt Gertrud som modell, sponsor og velgjører på alle måter. Alice har også beskrevet vennskapet og uvennskapet på en levende og god måte. Hvordan Gertrud en dag hang opp bildene hun hadde kjøpt av hver enkelt kunstner og hengt det opp rett ovenfor dem, i et selskap med tilviste plasser. Morsomt!

Dette var jo svært betydningsfulle år for mange av kunstnerne, som var i en brytningsfase inne det kunstneriske uttrykket. De var ferske kunstnere, som strevet med stilen, økonomien og sitt selvbilde som unge og utviklingen deres frem til hva de skapte. Gertrud ble en god venn og hjelper for mange av disse unge kunstnerne, som stadig møttes i Rue De Fleurus, noen ganger bare for et måltid mat og litt støtte, til de frustrerte penge lense kunstnerne.

Ernest Hemingway, var også innom Gertrud sitt hus, seinere. Gertrud veiledet han i mangt og meget angående skriving. Han jobbet som journalist i Paris, men Gertrud ment han måtte satse på å skrive bøker og var hans mentor. 

Bildet av Gertrud som Alice beskriver er om en meget spesiell kvinne. Jeg ser henne for meg, en amerikansk overklassekvinne som elsket å kjøre bil, men som var ganske så hjelpeløs i alt annet enn å skrive, administrer og hjelpe andre verbalt og pengemessig på sin veg. Hun hadde et stort hjerte for å trå til, men var ganske egosentrisk, selvsikker, forfengelig og sta på mange punkter. (eks i klær og hårmoten). En original, spennende, fascinerende og sjarmerende kvinne, må hun ha vært. 

Alice sin tekst kan noen ganger virke som dagboknotater, og er i en litt gammeldags stil, men sidekommentarer til hva hun mener. Jeg synes denne boka var utrolig fascinerende og spennende, den har jeg lest i små porsjoner og hygget meg med og sjekket bilder av de ulike kunstnerne som ble omtalt etter hver i Kunstleksikon.

En bok jeg ikke skjønner at jeg aldri har lest før, jeg har storkost meg med den. 

Denne boka har jeg lest i prosjektet "1001 bøker" med tema bok i desember: En bok utgitt mellom 1901-1960.

Utgitt første gang 1933, revidert 1961, norsk utgave 1977, sider 265, lånt på Biblioteket

Lyst mørke av Geir Jacobsen

En varm fortelling om en fars død og minnes hans lyse, lekende far.

En barndom hvor far dør bare 34 år gammel, savnet og alt hva de hadde sammen? Han er bare tolv år, og lillesøsteren Siri blir alene med sorgen, sammen med en mor som har opplevd en ung families mareritt, at far dør. Det høres ut som en trist bok, men den fokuserer på å minnes pappa og alt fint de hadde sammen. Det var faren som var glede sprederen og varmen i familien, han tullet med alt og alle og hadde alltid en god historie/ løgnhistorie og fortelle. Hvordan vil livet bli nå uten han, de ser mørkt på framtiden. Året er 1986, familien må fortsette som en familie på tre, ikke fire.  

Far forteller de villeste historier fra sin barndom og ungdomstid. Hvordan det var å bli med et omreisende sirkus og bli kjent med så mange spesielle folk og steder. Han fortalte alltid morsomme historier "nesten for fantastiske ting skjedde", og hvor gal han var og hvor sinte foreldrene hans ble da han sluttet skolen og ble med sirkusfolket. Våren og sommeren går med mange minner, som kommer som perler på en snor. De mest utrolige historier om hva faren hadde opplevd eller hørt om.

Jeg synes brevet som far skrev til sønnen var vakkert, nydelige og med fine refleksjoner og tanker om livet videre.  Det var pedagogisk fint vinklet og utformet. Den teksten skar meg i hjertet og måtte lese det to ganger. Vi er ikke like og vi går egne veier, og vi er gjør ting vi aldri trodde vi skulle gjøre eller oppleve. Ting som kan styrke oss og gjøre oss til ulike individer. Dette brevet sier så mye flott!

Å miste far som ung gutt er et stort sjokk, og dette temaet synes jeg kommer fint fram i fortellingen, hvilke tanker om livet uten far. Far som var limet og hans aller viktigste støttespiller i livet. Sorgen er tung, men han har heldigvis Trond som var farens venn boende i blokka, og til han går ofte. Han har også mange gode venner og familie, han kan bryne seg på og får støtte hos.

Tidsperioden er godt skildret,  videofilmer og hva som var "inn" og hva de lekte med og holdt på med på fritiden, ofte sammen med vennen Børge. Farens forhold til for eksempel biler, var ganske så spesielle. Hans gamle bil som skulle vaskes to ganger i året, og de fikk godteposer for å hjelpe til. (At de godteposene var så store at de måtte ta seg fri fra skolen på mandag for å spise opp godterier, synes jeg var pjatt). Det er flere slike "liksom morsomme" spell, jeg ikke synes var noe morsomme. De er der naturligvis med for å sprer lys i fortellingen, men nei!   

Boka vil absolutt egne seg for barn- ungdom som har mister en av sine foreldre. Det er aldri lett og miste noen og denne boka får dette temaet fram på en fin måte.  En bok som tar opp både de mørke tunge tankene og farens lyse sjel som hadde så lett for å finne på noe sprell. Vi må leve mens vi kan, det er viktig!

Utgitt på Forlaget: Publica, utgitt 2021, 300 sider, Kilde Leseeksemplar

"Nordaustpassasjen" av Kjartan Fløgstad

En usedvanlig fortelling!

Dette var en bok jeg ikke helt har klart å skjønne, eller rettere sagt jeg skjønner hva han prater om, men finner ikke så mange knagger å henge alle fortellingene på slik at det blir en helhetlig roman/fortelling. Fortellingen er som et overfylt beger som vil fortelle alt på en gang og de litt sære og noen ganger litt morsomme historiene kommer snublende over hverandre i tid, sted og med så mange ulike mennesker at det er helt umulig å få en klar sammenheng. I alt dette som er en miks av fakta, drømmer og fiksjon. Hva vil han egentlig forklare?

Om boka står det bakpå: Spania under borgerkrigen. Demokratiet er på vikende front. To små gutter blir evakuert fra den tapte siden. En av dem havner i Sovjet, den andre i Mexico. Samme utgangspunkt to helt ulike livsløp, hvor er de i dag to mannsaldre seinere? Hvem er fortelleren, og hva vet vi om samfunnet i dag? Nordaustpassasjen er en roman om livsveier, sjøveier og utveier gjennom nye farvann, når isen smelter og det ideologiske klimaet skifter. Er det fabeldyr vi ser for oss når vi hører hovtramp over sletta?

Boka starter på en båt som drar nordover og vi blir kjent med ulik personer. Fortellerstemmen er Kjell Kistefoss, som sier:  Vi blir leverandører av en handelsvare:  

Pål Likør, han har vært barnevernsbarn, mobbeoffer og har gått på ski over Grønland. Der møtte han ei spansk jente i - 42grader som spurte han om hun kunne parkere her? Han er opptatt av polarområdene, polarlitteratur. Plotter Doggerland er en sjømann som har seilt over alt, i sør og mellom Amerika, sovjet - over alt. Han starter tidlig på kvelden før han blir for full å drømme om ikke og våken fyllesjuk. Birger Barens, fikk gebiss til konfirmasjon og har seilt verden rundt og vil alltid fortelle. "Eg” og vil alltid ha det siste ordet og skyter inn,"men"…. Han skryter av å ha har vært toppidrettsutøver, spilt baryton over alt i verden. Alle hadde jobbet på store båter og er kjente i hver en havn. 

De forteller sine historier og plutselig er vi i Spania, på filminnspilling i ørkenen på en western spagetti-film. Her er det flettet inn mye politisk og Kjell lurer på hva han har rotet seg opp i. Plutselig får han et postkort om at han skal dra til Colombia, til Cartagena (de Indias). Det gjør han og hans turer langs kysten der, er spennende for meg som har vært der, og er veldig godt og riktig beskrevet. 

Siden Fløgstad hopper i tid og sted, så gjør jeg det også, med disse ferietur bildene  fra Colombia, rundt og i  Cartagena, i Colombia. Mannen min i typisk Colombia hatt og Maribel, februar 2001. 

Cartagena er en flott by, og øyene i caribien utenfor Cartagena er helt magiske.

Kjell Kistefjell startet et slags frilands prosjekt for Radio Free America (RFA), med formål å berge kapitalismen, fra en senderstasjon på en båt i karibien. Her forteller han om det republikanske gullet og tsarskatten, som ble smuglet fra Spania til Sovjet og om: Kista som det var mye mystikk rundt og ble åpnet, der lå det ingen skatt, men….

Tidligere i historien forteller han om Fredrik Hakking, som ble rik på sitt bordell med toppløse jenter, hvor jeg så for meg tv serien Exit ( som nylig har gått på tv 2020-21).

Men hvor er historien om de to guttene, jo om man leter med lys og lykter klarer man og mane frem disse, men det er ikke lett, for de drukner i alle historiene. Men for meg er ikke det så farlig. Jeg betrakter dette som en eventyrbok, men mange rare folk og historier.

 Fløgstad skriver så morsomt og har så mange flotte ord og vendinger i sitt ordkløveri og ordspill, så jeg blir betatt av hans skrivekunst.  

Bok ble utgitt på Gyldendal, 2012, har 425 sider. Heldigvis fant jeg boka som lydbok på Storytel med spilletid 15 t, 26 min, lest av Anderz Eide. Utrolig bra. Men, her hadde jeg ikke klart meg med lydboka uten å kunne følge med og lese på nytt i selve boka, han hopper frem og tilbake til, fra 50 tallet til attentatet A.B. B hadde i Oslo i 2011. Slik kommer han innpå mange ting og setter dagens samfunn i et nytt perspektiv, er demokratiet i fare?.. Den boka har tatt sin tid, men har var absolutt verdt det å få med seg om man liker Fløgstad og det gjør jeg!  

Ord Fra Omslaget: OM Å REISA LANGT OG LENGER BORT FOR Å KOMMA HEILT TIL KORT

"Stedene" Marguerite Duras og Michelle Porte

 

En fin liten informativ bok om Marguerite Duras

Denne boka er oversatt av Hanne Ørstavik som har et fint forord om hvordan skrive, elske og leve et liv. Boka bygger på et tv program (fra mai 1976) mellom Marguerite Duras og Michelle Porte, begge er regissører og filmskapere. 

Stedet er ofte viktig for Marguerite enten konkret, fysisk eller som et foto, eller som indre bilder. Stedet er ikke et punkt, det romligheten der man er alene eller sammen med andre. 

Vi ser et bilde av huset hvor hun har laget nesten alle sine filmer og alle kvinnen i hennes bøker har bodd i det huset, sier hun. Det har myldret med kvinner der og i parken og skogen i nærheten.

(Bildet over) Der sitter hun i et rom som tidligere var låve, fra 1875, men finner ingen rester etter liv som inskripsjoner eller annet. Ute på jordene finnes det stadig gamle ting. 

Hun er opptatt av hvor viktig huset har vært for kvinner, mye viktigere enn for mannen, og konkretiserer dette på en god måte. Det er mange bilder i bok og hun forklarer hvilken rom som er bra, eller aldri brukes til skriving.  Skogen og hvordan vi ser på den, med egne opplevelser som bakgrunn, hennes spesielt fra barndommen i Vietnam. 

Faren hennes døde da hun var fire år og hun husker ikke han, hun har kun et foto av han. Det er mange foto av henne som ung sammen med ulike familiemedlemmer. Hun forteller om livet ved Mekongfloden og oppveksten i Vietnam. Om moren, fra bondeslekt med lærerutdanning. Hun kjøpte et stykke landjord som var helt ubrukbar og hun var ved å bli gal, fordi hun ble lurt. Derfor er havet er et sentralt tema i alle hennes bøker på en eller annen måte sier hun. Stranden, havet som bakgrunn.

Mye snakk om filmen India Song, (har sett den) hva om Russland og Amerika kommer til å overta Europa, hva da når Europa forsvinner, da er vi historisk døde..... mange tanker som kanskje er kommet nærmere oss nå, enn i 1976.

Hele vegen sitere hun fra bøkene sine og filmene sine og forteller sammenhengen. 

Jeg har kost meg med denne billedboka, og hørt hva hun, Marguerite egentlig har tenkt rundt bøkene sine og hvorfor de har blitt slik de ble. 

Alt formidlet på 86 sider, e-bok fra Book Bites

"Det angår også deg" fortellingen til Herman Sachowitz av Arnold Jacoby

Herman som kom tilbake til Larvik etter krigen og alle de grusomme opplevelsene. 

Jeg har i årenes løp lest utrolig mange bøker fra krigens dager, fangeleirene og hva som skjedde under krigen. Jeg har ikke noe svare på hvorfor dette temaet fanger min interesse, for jeg vet hvor forferdelig det var og synes krig er forferdelig. Jeg skjønner at de som opplevde krigen ikke vil lese slike bøker, men for oss som ikke opplevde dette er det noe annet. Samtidig er jeg imponert over alle de som kan se tilbake på hva de har opplevd og klarte å leve et tilnærmet normalt liv. De har ikke latt ondskapen få blomstre i dem, men har sett veien videre.  

Moren til Herman døde før krigen, men faren og hans åtte barn ble sendt, med Donau 26 nov fra Oslo. Søstrene og faren ble gasset ved ankomsten til Auschwitz. Herman og broren Frank holdt sammen, når Frank døde følte Herman seg alene i verden. Han kom med i orkesteret i Auschwitz og fikk frynsegoder. Han spilte trompet og det var det som gjorde at han klarte å overleve, de holdt sammen i orkesteret og støttet hverandre. 

Mange forferdelige episoder fortelles, svært levende og troverdig. Herman hadde bare flaks hele tiden og klarte seg så vidt. "Døds-marsjen" ut fra Auschwitz var nok det som drepte mange av de som hadde overlevd så langt. Å gå ca. 8 mil hver dag i minus 20 grader på et minimum av mat tok knekken på mange i utmattelse, kulden. Sovnet mann eller snublet og ble liggende ble en skutt. Det var bare skuddene som brøt stilheten. Herman fikk en pose sukker av en døende mann, det hjalp han videre.  

Han var innom mange leire Dora og Northausen hvor han fikk nytt nr. tatovert inn i armen. Turen gikk videre til Bergen-Belsen. På den turen var det utrolig mange som døde, det var lik over alt. De var halvgale av sult, men våren 1945 kom og de spiste gress, bark og knopper på trærne og håpet på fred. Friheten kom 15 april 1945. Engelske og amerikanske flagg vaiet og ungarske soldater hjalp dem. De fikk brød med smør på og kakao av dem den dagen, noe han aldri glemte.

Herman var språk-kyndig, han kunne norsk, tysk, engelsk og litt polsk, så han ble tolk.  

Herman var ekstremt opptatt av hva som ventet han når han kom hjem til Larvik. Etter å ha vært fange i to og et halvt år, hva venter meg når jeg kommer hjem? Han var den eneste overlevende i familien og huset i Larvik var ribbet for eiendeler, men folket i Larvik møtte han på stasjonen og ønsket han velkomment hjem. 

Jeg blir utrolig rørt av disse historiene, hvordan kan mennesker gjøre hverandre så mye vondt?

Dette var en fin bok. Denne boka ble i 2015 kåret til en av de ti mest betydningsfulle norske bøkene om andre verdenskrig. Ja, så måtte jeg få med meg den også.   

En av de alle beste bøkene og mest rørende bøker jeg har lest om temaet er "Et Lykkebarn", det var en helt utrolig historie. Historien handler om en liten gutt, et barn og han skildrer sine opplevelser og møte med Odd Nansen som skulle prege hans liv og hans arbeid som voksen. De forble gode venner og les den. Ja, det den må du lese selv..... En utrolig glad (men trist) historie fra krigen.  

Hvorfor jeg nevner denne boka er fordi Herman var i Auschwitz på samme tid og de gikk dødsmarsjen, selv om de endte i ulike leirer. De opplevde også begge togturen i åpen togvogn i minus 20 grader over flere døgn, med veldig likt skildret, forferdelig! 

"Kallet- romanen" av Hanne Ørstavik

 

Hvordan skrive en roman om biografisk stoff.

Kallet handler om røtter og hvem man er og har blitt, sporene etter våre forfedre. En forfatter prøver å skrive en bok om farmoren som reiste som misjonær til Kina i 1921. Farfar og farmor giftet seg og de fikk 9 barn. Farfar som var misjonær og farmor som var sykepleier. For forfatteren ble dette en vanskelig oppgave, hun strever med tanken og noen dagbøker, men får ikke til en god fortelling. Hun blir hele tiden avbrutt av sitt eget liv, hun er nyskilt og har flyttet fra S. med datteren Marte til en liten leilighet. 

Forfatterens liv med foreldrene og hvem de egentlig var dukker opp, det sprenger på og må være med i historien. Forholdet som hun hadde til faren. Faren som hun forgudet og forholdet til moren sin, som var ekstremt vanskelig. Hennes liv med S og alle opplevelsene i livet.

Hvor skal hun starte og hva er egentlig en roman? Hvilket forhold vil vi ha til andre, slekt og folk rundt oss, er tema hun kommer inn på. Hva er det man vil fortelle om en farmor og farfar som bodde mange år i Kina? Hvordan forhold vokste far opp under i Kina og hjemme i Norge? Hva vil det si å skrive?

Jeg synes denne romanen var tanke vekkende og nydelige refleksjon er over hva hun fant ut av ang, bestemoren fra Vestlandet som fikk kallet og fulgte det, men ble det slik hun hadde drømt om? Kan vi bestemme vår skjebne.

En tankevekkende og en ekstremt fascinerende roman, synes jeg, som levde meg helt inn i den fortellingen. Dette ble noen korte ord, les eller hør lydboka. Anbefales!

Hørte den på lydbok, lest av forfatteren selv, veldig bra, nydelig innlevelse i teksten, spilletid 6.30. Lånt på biblioteket, utgitt på Lydbokforlaget 2006 

"Fuglene tar ikke telefonen" av Britt Karin Larsen

Dette er Britt Karin sin første novellesamling utgitt 2020 

Noveller liker jeg godt, i denne boka har Britt Karin skrevet mange fine noveller, noen korte andre litt lengre. Disse novellene har samme undertone og stil som hun har i bøkene sine. Hun setter søkelys på de som ikke er faller helt inn i A4 formatet om hvordan man er og skal oppføre seg. 

Her møter vi mange enslige, som noen ganger er eldre, andre kan være helt unge. Noen som har opplevd vonde ting i barndommen, men som har blitt gode med-mennesker. Om hvordan man blir sett på som ensom og hva er egentlig ensomhet, noen oppsøker den og andre frykter den. Britt Karin kan får oss til å åpne øynene for mennesker vi omgås med frykt eller redsel. Vi er alle med-mennesker, men vi har ikke helt like behov. Noen vil bli sett, mens noen vil være anonyme og har kanskje en stor sårbarhet i seg som de bærer på?

 Jeg nevner noen av novellene i korte ord:

-. En kvinne har bosatt seg på et nytt sted, hun er ensom. Hvem hilsen henne velkommen? Er hun ikke velkommen på det nye stedet? Følsomme og fine tanker.

-. Kvinnen som lar sine kunnskaper løfter fram en forfatter. Det er takket være hennes ideer, innsats og rettelser som gjør det til at boka får en god mottakelse og blir bra. Hun blir utnyttet på mange vis og mannen høster æren. Alle lovnadene de hadde felles glemmes.

-. En sønn som er død, alle snakker i begravelsen om han, men ingen spør meg som virkelig kjente han hvordan han var. Moren ordner alt, men faren får ikke beskjed, for hvor er han?

-. Hvordan vi fordømmer andres hjem og oppvekst, uten egentlig vite hvordan de har det. Hva er deres drømmer og hva er foreldrenes mål. 

-. Jenta som er oppvokst i et fosterhjem, hun vil så gjerne treffe bestemor sin.

-.Walter, som var klassens dårligste elev og mobbeoffer. Han dør og i avisa står det, at han er dypt savnet av familien og en avholdt lærer, hans innsats for barn lesevanskeligheter.

 Dette var noe eksempler fra tematikken i noen av novellene som følelsesmessig sterke og tankevekkende.  Personen i boka omtales på en varm og rørende måte. 

Veldig bra!

 Utgitt 2020, 114 sider, lånt biblioteket.

  

Britt Karin Larsen til venstre og vår felles venninne Lise G.  kom forrige lørdag på utstillingen min på Fjordheim. Takk for besøket, det var hyggelig å treffe dere igjen! 

Oppsummering Mai!

Dette har vært en litt slitsom vår, mange brikker som skulle klaffe, men jeg er stor fornøyd og kom i mål, både med utstilling og bok. Løyntnanshjerter er noe jeg lar meg bli forundret over og  beundrer over hvert eneste år :)

HAPPY over at boka mi ble ferdig! og utstillingen min.

"Det materielle livet" av Marguerite Duras

"Datteren" av Lena Andersson

Dum naken, en roman, jeg vil kalle ungdomsroman. Den hadde passet supert inn i slike leseprosjekt vi hadde da jeg jobbet i videregående skole. En bok som setter lys på hvor ensom og usikker man er på seg selv og prøver ut livet på ulike måter. 

"ti amo" av Hanne Ørstadvik, en rørende vakker roman, hvor Hanne Ø. skriver mannen sin sykdom og død. 

 Fay Weldon "En hunndjevels bekjennelse" En bok som sikkert var populær den gang den kom ut i 1983, men virker nå gammeldags. 

 Blind av Lars Ove Seljestad.  En fin roman, fra mobbeoffer til toppen og fallet.

 Styrtet engel av Per Olov Enquist 

  Lappjævel av Katrine Nedregjord, veldig bra!

Dette er boka som forteller mye om hva som har skjedd og skjer i Midtøsten i dag. Veldig bra Nahs siste dans, like aktuell i dag.

 En fin gammel klassiker om spillegalskap og kjærlighet. Spilleren

 Diktlesersirkelen til Anita. En trist men vakker og god bok. "Jeg vil våkne til verden" av Karoline Brændjord

Det ble 11 bøker, derav en diktsamling til Diktlesersirkelen til Anita. Ellers har jeg bare lest etter innfallsmetoden og kost meg med mang gode bøker.

I drivhuset og ute begynner det også å komme seg, etter å ha stått med rumpa i været i timmmmmer, så nå blomstrer tomatene og alt er i boks ang hage. 

Jeg har vært mye tilstede og truffet folk på utstillingen min på Fjordheim, der har jeg hatt utrolig mange hyggelige møter med folk, både kjente og ukjente. Til og med noen som har blitt så rørt over enkelte smykkebilder eller helheten i utstillingen, så tårene rant. Det er rørende å oppleve! 

Lørdag 29. mai hadde Kunsthåndverker Nina Andrea Standerholen fra Vinstra demonstrasjon på Fjordheim av den keramiske brenneteknikken Obvara, en teknikk fra middelalderen med gjæret mel. Det ble så vakker dekor og ingen ble like, fantastisk!