Edouard Louis "En Kvinnes Frigjøring"

Forfatteren forteller om moren sin

Forsidebildet er av Edouard sin tjue år gamle mor. Hun var som 20-åring allerede mor til to og hadde en ektemann hun hatet.  Han var voldelig og en fordrukken mann. Hun klarte å gå fra han, og flyttet til søsteren sin. Moren hans var en stolt jente som kom fra arbeidersamfunnet, hun drømte om å bli kokk.

Det tok ikke langt tid før hun fant seg en ny mann, og Edouard er underveis. Denne mannen var ikke bedre enn hennes første mann, han var verre. De levde i stor fattigdom, særlig etter at det kom et tvillingpar. Moren var flink og fikset tiltak som kunne få dem ut av fattigdommen, faren til Edouard gjorde narr av henne. Hun foraktet mannen sin som ble hard skadet i en arbeidsulykke da Edouard var 12år. Faren ble en sofa-sliteren, tv var det eneste han ble opptatt av. 

Edouard sitt forhold til moren er veldig spesielt, han prøvde å skjulte sin homo side for henne. Lillebroren som kalte han for homo, slik at moren hørte det, glemmer han ikke aldri. Han ville ikke at moren skulle vite at han ble mobbet, og opplevde mye vondt. Som han sier: «En sønns kamp for ikke å bli sønn".

Moren klarer også å forlate mann nr. 2 og treffer en ny mann og flytter til Paris. Her forvandles hun og får et annet liv. 

Boka er for meg, en bok hvor han ønsker å hedre moren sin, og han får det godt fram ved å nevne både hennes positive og negative sider. Boka er skrevet som litt selv-terapi, ovenfor moren synes jeg. Han tok avstand fra henne, men skulte sine vonde opplevelser for henne, for innerst inne elsket han sin mor høyt. En ærlig bok om hvordan man som menneske endres i tanker og handlinger opp gjennom oppveksten. Et fint mors-portrett. 

BookBites 1t 24 min, utgitt på Ashehoug i  2022, 107 sider

Andre bøker jeg har lest av han: Farvel til Eddy Bellegueule fra 2014, Voldens historie  fra 2016 og Hvem drepte faren min 2018

"Oppbruddstid" bok nr. 2 av Carmen Korn

2. bok av århundre-trilogien om de fire kvinnene, tiden fra 1948 til 1970

 Femtitallet tar seg opp og det blomstrer med alt det nye i etterkrigstiden. De sterke politiske strømninger i Tyskland på 60 tallet. Berlin-muren, p- piller, Beatles og alt det nye. Det er en bok som summerer opp mange historiske hendelser, som sosiale goder, glamour, forfatterskap, musikk, flom og død, men også terapi noen må igjennom, frykten for Vietnamkrigen osv.

Samtidig som vi følger disse fire venninnen sine dager og gjøremål som på slutten av boka har blitt pensjonister. De er som alle andre, de betrakter alt det nye, med et skjerpet og skarpt blikk, om det er musikk, kjærlighet, moter eller annet. Barna har blitt voksne og stiftet egne familier, de og barnebarna blir vi også kjent med. 

 Kort om bok 2:

Det er etterkrigstiden og de fire jentene har opplevd to verdenskriger, noe som har satt spor i alle. Henny og mannen hennes Ernst, har gått fra hverandre etter at sønnen deres Klaus, på 16 årsdagen sin fortalte at han var homoseksuell. Faren aksepterte ikke dette og forlot familien. Henny jobbet fortsatt som jordmor.

Hun ble kjæreste med sin gamle flamme legen Theo Unger og giftet seg med han og får nytt etternavn for tredje gang. Klaus flyttet inn til dem og Theo betrakter han som sin sønnen. Faren Ernst, tar kontakt med Klaus først etter fem år. Da har Klaus blitt en populær radio-prater i kringkastingen med et eget musikk-program som gikk hver fredagskveld. Det møtet endte ikke bra, og forholdet mellom far og sønn ble egentlig bare verre. 

Käthe, blir endelig funnet. Det var hun som Henny så på trikken, på nyttårsaften. Käthe ville ikke være venninne med Henny mer, og vil legge sitt tidligere liv bak seg. Det var Ernst som angav henne og moren Anna. De havnet begge i konsentrasjonsleir, der moren døde. Käthe fant seg et nytt sted å bo, fikk seg jobb i et bakeri, og tilfeldigheter gjorde at hun gikk tilbake som jordmor. Hun var sikker på at Rudi var død i Russland. Han slapp fri i 1949 og kom seg hjem etter et langt og hardt liv i krigsfangenskap. Stor lykke!

 Henny og Käthe fikk skværet opp og igjen etter all misforståelse og ble de bestevenninner igjen. Käthe og Rudi, fikk aldri egne barn. Ruth kommer inn i deres liv, det er spesielt til stor glede for Rudi. Hans italienske far, får han også kontakt meg. Årene går, Henny og Käthe synes det er vanskelig at Ruth finner seg en de ikke synes passer for henne....

Ida, får sin kinesiske Tian etter 27 år, de får datteren Florentine f.1941, som er en skjønnhet. Hun handler det mye om i boka, supermodellen en frimodig og moderne kvinne. 

 Lina og kjæresten Louise, starter bokhandler og gjør det bra. Mye spennende om ulike forfattere, om sjokket når Louise finner igjen Landmann (legen som var kunstsamler) sin kunst, som nazistene stjal under krigen på auksjon. Det er mye som fremdeles er farlig, f.eks. å være homoseksuell, noen Klaus og musikeren Alex er livredde for skal oppdages.  

Dette er en underholdningsroman, som mikser vennskap, familieliv, historiske hendelser og mange store hendelser om hva som skjer ute i den store verden. Jeg liker sånne fortellinger innimellom, og får repetert litt av hvert, både av historie, politikk, kunst, litteratur, musikk, legevitenskap osv. Tredje og siste boka har ikke kommet ut enda på norsk, men skal nok få med meg den når kommer også.

Utgitt 2022, sider 497 sider + fin ordliste, Cappelen Damm, Book Bites,13t 17 min.

1. boka i serien; Døtre av en ny tid 

"Døtre av en ny tid " av Carmen Korn

En tysk roman om fire venninner og livet deres i Hamburg fra 1919 til 1948.  

Boka starter i 1919, Hamburg. De først to vi blir kjent med de to barndomsvenninnene Käthe og Henny på 19 år. De skal begge starte på jordmorskolen i Hamburg.  Første verdenskrig er slutt og vi får høre litt om hva de har opplevd i 1. verdenskrig.  De to, Käthe, Henny, lengter etter å leve og å finne kjærligheten. Etter hvert blir vi kjent Ida og Lina som er lærerinne. Fire ulike jenter som blir venninner som vi følger gjennom kjærlighet, drømmer, livet i krigen og deres familier i medgang og motgang i Hamburg fra 1919, nazismen og gjennom 2. verdenskrig. Dette er trilogi, hvor to av bøken har kommet ut på norsk. 

Henny vil endelig leve sitt eget liv, bort fra moren Else som fortviler over at mannen hennes døde fra henne i 1. verdenskrig. Moren hennes er litt snobbete og liker ikke at hun er så mye sammen med Käthe. Henny vil bli jordmor og hjelpe nytt liv inn i verden.  Hun er litt avstandsforelsket i legen Theo Unger, men det ble det ingen ting ut av.

Käthe treffer Rudi, en sjarmerende ung mørkhåret mann som elsker poesi. Han vet ikke hvem faren er og synes det er litt vanskelig. De støtter kommunistene og er politisk aktive.

Henny treffer som 21 åring Lud og det tar ikke lang tid før jordmor Henny, innser at hun er gravid. Foreldrene til Lud og Lina ofret seg helt for barna sine og en det ble en tragisk fortelling.

Lina er lærerinne og blir en av jentene i gjengen etter hvert. Hun og legen Landmann blir venner, de har en felles interesse i kunst og moderne interiør, særlig i den nye Bauhaus stilen. Lina og Landmann er bare venner for hun innser at det er ikke menn hun er opptatt av.   

Ida har vokst opp i en velstående familie, er ei jente som nærmest blir tvunget av faren til å gifte seg med en mye eldre mann. Bankmannen Campmann, slik at faren som er ved å gå konkurs får støtte fra han. Ida derimot er forelsket i kineseren Tian.  

Disse fire unge jentene følger vi gjennom kjærligheten, barnefødsler, festing, utroskap, død og politikk. Nazismen begynner å ulme og Hitler er på frammarsj. Han blir sett opp til av noen og avskydd av andre. Hvem kan man egentlig stole på?

Boka handler om hva og hvordan de overlevde krigen, med bombing, flukt, matmangel, nazistisk styre på fødeklinikken, fangenskap, tortur. Rudi lever vist nok i en fangeleir i Russland og Käthe, hvor er hun blitt av? Henny tror det er Käthe som hun ser på trikken som kjærer forbi nyttårsaften i 1948, er det mulig?

En fengende roman om disse moderne kvinnens liv, som var så langt fra mødrenes liv. De ønsket frihet, likhet og rette til å velge selv sitt liv, men kunne man stole på hvilken ideologi mannen man var gift med hadde? Flere ganger blir vennskapet deres satt på harde prøver, og noen av personen får virkelig lide.

Jeg gleder meg til neste bok som ligger klar.... "Oppbruddstid" som bringer oss videre til 60 tallet. 

Utgitt på Cappelen Damm 2020, 431 sider, kom ut 2016 i Tyskland. Heldigvis fantes den som lydbok i Storytel 13 t 50 min. Originaltittel Töchter einen Zeit. Oversatt av Ute Neumann.

Carmen Korn er en tysk journalist og forfatter. Trilogien ble en bestselger i Tyskland.

"Mesopotamia" av Serhij Zjadan (forfatter fra Ukraina)

Gjennom ni historier skildres byen Kharkiv, i Ukraina i 2014.  

Mesopotamia, "landet mellom flodene"- er i denne boka området mellom Dnipr og Donets, med Ukrainas nest største by Kharkiv, som sentrum. Boken er forfatterens hyllest til denne byen. Boka kom ut i Ukrainia 2014, på norsk i 20018. Jeg fikk den den gang fra forlaget, men har ikke fått lest den før nå. Nå når Ukraina har kommet oss så nær.  Det var en merkelig følelse å lese denne boka samtidig som man ser byen Kharkiv bombes sønder og sammen. 

Det er flere historier som fortelles av ulike mennesker. De har alle vokst opp etter jernteppets fall, og mange har mistet illusjonene om det lett kaotiske postkommunistiske hjemland  deres som endres. Alle er litt i flyt og usikkerhet. Gjennom disse ni historiene skildrer forfatteren både det vakre og det nedslitte, det vemodige og det humoristiske. Alle lengter etter trygge rammer, og å leve et anstendig liv. Det er tydeligvis ikke så lett! 

Noen smakebiter:  

Marata, ble bare 35 år gammel, den gode gamle kameraten fra venneflokken. Han ble skutt, hvorfor ville noen skyte han midt på natta. Den dyktige bokseren som kunne være litt brå og tøff. Vi er i byen Kharkiv og det har gått 40 dager siden drapet og våren har kommet. De skal holde begravelse for han og mange er kommer. Fin beretning om hvordan de sørget, skikker og beskrivelser og av hus og gårdsrom. Det var tøff for kona. Alina orker ikke høre om alle fortellingen om Marata og vennene som så gjerne vil minnes han.

Romeo er 20 år gammel og har akkurat ankommet byen Kharkiv, der han har fått et sted å bo via morens bekjentskap. Romeo hadde bestemt seg at han ikke skulle sove bort livet, men leve det og oppdage verden. Flotte beskrivelser av den vakre byen Kharkiv, med mange småhus og flotte broer, et sjarmerende sted å komme til i mai, sier Romeo. Dasia er advokat og en meget spesiell kvinne som viser han stedet han kan bo. Hun forteller veldig morsomt om nabolaget og alle de merkelige folkene som bor der. Han blir med henne i et bryllup.

Ivan forteller fra Sonja og Senja sitt bryllup, det var ganske så vilt. Helt annerledes enn vi feirer bryllup, dette var på hippie-vis. Sonja giftet seg for tredje gang, men er hun trofast i kaoset?

Mario, er under onkel Kolja sin makt, og bor i hans kaotiske leilighet sammen med kusina. Onkelen kommer hjem etter et sykehusopphold. Et kaotisk liv i fattigdom, gjenbruk og alkohol, men familiesamholdet er utrolig sterkt. 

Jura, ligger på sykehus, på tre-mannsrom, en av romkameratene dør, skal han ikke fjernes snart? Fjernet blir han og ny kommer inn, en pratmaker. Jura liker seg på sykehuset, mange å snakke med, og det er ryddig og rent der. Og ikke minst kan han holde seg skult, han har opplevd mye, han er en gammel luring.....men redd for Svartingen.

Foma prøver å drive et lite firma, men medarbeiderne er ikke til å stole på. Han lengter etter respekt og kjærlighet. Hvor finner han den ekte kjærligheten?  Matvij, som har blitt 30 år har to ekteskap bak seg. Han følte godhet for ei ung jente, som han har prøvd over mange år  å hjelpe. Treffer henne igjen, ti år har gått siden de traff hverandre første gang, hun har blitt byråkrat- en skatteinnkrever.

Bob drar til Amerika, men lykken finner han heller ikke der, og slekten hans var ikke så veldig begeistret for å ha han på besøk. Han lengtet hjem til byen sin, Kahrkiv. 

Luka er den siste personen som er hovedpersonen i fortellingen, Luka har fått strupe-kreft og har invitert alle vennen sine på fest. De kommer med mat, blomster og vin. Her dukker nesten alle opp som vi har hørt om og alle historiene veves sammen. En avskjeds fest for syke Luka som danser besatt, etter Patti Smith i august natta. Nydelig beskrevet.  

Del 2. De siste 65 sidene er ikke historier, men mange poetisk vakre dikt. Dette er lyriske kommentarer til historien i boka, men kan også stå som frie dikt. Utrolig vakre dikt!

Jeg satte meg ned for å skrive en omtale, men denne boka var ikke enkel å skrive om.  Egentlig en litt dyster bok om et land og folk i litt kaotiske situasjoner. Noe som plutselig blir og får en helt annen dimensjon, i del to. Boka handler om de fattige, de på kanten av samfunnet. De som ikke finner seg helt til rette, doper seg med alkohol, boksing, kjærlighet, vennskap osv. En tøff verden hvor ulike bander operere i underverdenen som mafia innkrevere, om prostitusjon osv.  De lever fra dag til dag et litt rock `n -roll liv.

Fine og lett sjokkerende beskrivelser av hvordan folka levde og hadde det i 2014, når boka kom ut. Det er åtte år siden og "jeg tror" ting har blitt mer stabilt og endret i løpet av disse årene. At landet har blitt mer vestlig. En følelsesmessig sterk og heftig bok å lese. Fint den var oppdelt i de ulike kapitlene så man kunne leste en fortelling hver dag.

Forfatteren Serhij Zjadan (født 1974) er en av Ukrainas fremste forfatter. Hans første roman "Anarchy in the UKR" var den første romanen som ble oversatt fra ukrainsk til norsk. (Fra coveret)

Den 26 april 2022 ble boka relanseres på Pax. Hva er det igjen av den byen Kharkiv nå? 

En vakker, trist, tragisk og god bok som gir meg mange tanker!

Utgitt på Pax Forlag 2018, 350 sider. Leseeksemplar fra Pax forlag. Oversatt av Dagfinn Foldøy.

Oppsummering April 2022

 

Squashen lengter etter å bli plantet ut, de første små har allerede kommet i gang i drivhuset.

 Morsmelk av Nora Iksatena. En roman skrevet av en av Latvias mest populære forfattere. Utrolig aktuell i tema. Veldig bra!

 "De siste kjærtegn" av Kjersti Arnfinnsen. En vakker liten bok om en eldre kvinne som finner seg en venn og kjæreste.          

 Bok 2, "Øyeblikk for evigheten" av Kjersti Arnfinnsen. De to eldes  sammen og en dag er det slutt. 

              "Hvite tenner"  Av Zadie Smith. En bok om ungdom som ikke bryr seg om det foreldrene er opptatt av, men går sine egne veger. Mars boka i "1001 bøker", kvinnelige forfattere.

 Korsveien av Jonathan  Franzen. Påskeboka ble for meg i år denne. En oppvekst roman fra Amerika. Veldig bra! Dette er første bind i en trilogi, gleder meg alt til neste bok.

 Mesopotamia,  en hyllest til den vakre byen Kharkiv, i Ukraina. Det er forferdelig at den byen og landet blir bombet sønder og sammen av en gal enehersker. Sørgmodig å tenke på alt som forsvinner i moderne krigføring. Boka forteller gjennom ni personer, hvordan de lever og opplever livet. Denne boka kom ut i 2014, og på Norsk i 2018. Den kom ut på nytt nå, den 26 april med blått cover nå. Jeg likte boka godt!

 Våroffer fra 2010, En fin bok av Mytting, spennende, gripende og god. Anbefales

 "Alt er mitt" av Ruth Lillegraven. En psyko-triller fra 2018. En lydbok fra storytel som fikk meg helt hekta så vindusvask og hagearbeid gikk unna i en fei.  

 Elena Ferrante, essay om å skrive. utgitt 2022, Veldig bra bok "om å skrive".

Det ble ni bøker, noen svært tynne og to mursteiner. Ulike bøker fra ulike tidsperioder og ulik sjanger. OK!

April gikk som vind, med mye fin sol og fint vær, men nå må vi snart ha litt regn snart! 

Påsken gikk blant annet med å rive en brannmur på fritidseiendommen vår i Furnes. Det var like før den falt ned av seg selv etter at vi jekka opp denne tømmer kassa av huset i fjor sommer, som nå er under restaurering.

Jeg har hatt skikkelig strikke-dilla i vinter og vår, denne genseren ble strikket i påsken og får bli den siste til meg selv i år, i alle fall. 

Min venninne hadde en engel hvor vingene var falt av, jeg tok med meg vingene og laget en sommerfugl nål/anheng  til henne av dem, i fødselsdagspresang.  Morsomt å glede noen:)

Ønsker dere alle en GOD MAI :)

"Alt er mitt" av Ruth Lillegraven

En psykothriller som var skikkelig spennende.  

Noen ganger trenger man noe helt annet å koble av med når man rydder i hagen og spesielt når man må vasker vinduer, noe som jeg synes er kjedelig og vanskelig. Jeg husker denne var populær for noen år siden og tenkte denne ville passe som «motivasjon» i jobben. Den passet utmerket! 

Clara kommer fra Vestlandet, hun har hatt en traumatisk barndom. En depressiv og tung mor, en bror som døde når han var liten. Faren var hennes venn og fortrolige, helt til han svek henne og reiste til Libanon som FN soldat. Han forgudet datteren Clara, men måtte tjene penger til familien. 

 Clara utdanner seg og jobbet i Justisdepartementet og ender opp med jobb hvor hun ble utnevnt til stats-sekretær. Clara er gift med Haavard, han er barnelege på Ullevål, de har et tvillingpar, to sønner. De lever et trygt og godt liv, helt til en dag en liten gutt kommer inn på sykehuset og Haavard opplever at gutten dør på grunn av at han har blitt mishandlet av faren. 

 Dette ble en intens triller, hvor mange personer var involvert og mistenkt for flere og flere mord i Oslo. Forfatteren spilte på mange strenger og jeg ble helt hekta på hvem som sto bak, for det kom stadig inn nye utspill og jeg ble mer og mer usikker på hvem som sto bak. 

En spennende krim uten masse beskrivelser av blod og ekle scener, veldig spennende som en avveksling. Gode beskrivelser av personer og steder der de ulike hendelsene skjedde. 

Kan absolutt anbefales! 

Boka utkom i 2018, jeg lyttet til lydboka fra Storytel. Det tok 9t 42 min

Ferrante Elena, "Innafor margane, om gleda ved å lese og skrive"

 Elena Ferrante bekrefter her sin posisjon som en reflektert og litterær tenker!

Her forteller hun om oppvekst og de ulike skrivestiler. Man lærer som barn og skrive og hvordan det utvikler seg til den skolerte måten å skrive på. Hun veksler i bøkene sine mellom disse to kategoriene. Forklaringene om hva som ligger bak skrivingen av de ulike bøkene hun har skrevet, det er spennende å høre om. 

Hvordan hun skifter blikk som forfatter, og hvordan de ulike karakterene fremstår. Hennes utforskning av alle mulighetene innen de ulike sjanger, her hopper hun bevist ut og inn av dem hele tiden.  Man har alle mulighetene i oppbygningen av en roman og hun bruker romanformene om hverandre, bevist.  

Det er morsomt å høre om hvordan en bok som Elena Ferrante skriver utvikler seg. Hun tar oss med inn i tankene om hva en skriveprosess er og om sin skriveprosess av bøkene sine. Hvordan hennes forfatterskap har endret seg og utviklet seg. Hvilket blikk skal man velge? Sitt eget eller andres? 

Napolikvartetten om de to unge jentenes utvikling og valg, der hun skriver på en måte. I bøkene "Kvelande kjærlighet og Sviknedagar" er det det innestengte og hva som egentlig ligger bak fortellingene vi aldri får vite, som blir det åpne mysterium.

Jeg liker også hvordan hun filer på ord og lager stemninger på sin måte i kapitelet Akvamarin, der hun også ramser opp noen viktige triks hun bruker. Dialekter og bruk av dem er også et viktig virkemiddel for henne. 

Hva er en biografi?  Snakker mye om biografien og hvordan den kan tolkes f.eks. tar hun for seg boka om  Gertrud Stein skrevet av Toklas, venninnen hennes . Hun nevner flere forfattere som hun er inspirerte av som: Virginia Woolf, Samuell Beckett De unevnelige, (har jeg liggende, og vil rykke opp på min liste.) osv. Vi plukker hele tiden opp det beviste og det ubeviste vi har hørt og lest. Å skrive er å bruke alt det som er skrevet og opplevd, å omforme det til sitt, sier hun.  

Dette er en bok med så mye spennende tekst, om tanker, forteller teknikk og komposisjon. Denne må jeg skaffe meg, for å ha og skrible og understreke i. 

Veldig Bra!

Elena Ferrante er fremdeles et pseudonym og vi vet enda ikke hvem hun er, (men er det så farlig?). Dette foredraget "om å skrive" skulle egentlig holdes på en Umberto Eco- forelesningen, men avlyst på grunn av pandemien. Det ble lest opp av skuespilleren Manuela Mandrracchi i Teatro Arena del Sole, i Bologna, november 2021.   

Utgitt på Samlaget 2022, sider 102. Oversatt av Kristin Sørsdal, Essay om skriving

 

"Vårofferet" av Lars Mytting

                                       En Mytting bok som har gått meg hus forbi...hmmm

Løytnant Aksel Størmer, er en harding og en handlingens mann. Han har kommandoen over en bataljon som skal trenes opp for krigen i Afghanistan, men så skjer det et uhell under en stresstest med en av soldatene, han dør. Aksel ble sendt til en nedlagt militærleir i ei skogsbygd i Gudbrandsdalen, for å rydde opp der mens saken forskes. Var han virkelig skyldig i guttens død?

Her i Messingdalen opplever Aksel at en person spionerer på seg, utenfor det militære området. Det viser seg å være ei jente, Joanna som ikke har det så bra. Det blir en dramatisk episode og Aksel må redde henne i Lågen. Hun opplever mye mobbing på skolen og foreldrene er uansvarlige. Mange underlige ting skjer i bygda, men de forteller ikke Aksel om det. Han blir den nye personen i bygda folkesnakket går om. Han havner midt opp i et slekts-drama som ikke er enkelt å løse. 

Aksel var tøff mot de unge rekruttene, men han har et stort hjerte for de som faller utenfor og viser en enorm omsorgsevne for jenta, Joanna.  Iver Tallaksen er også en som har stort omsorgsbehov, som bygdefolket overser. Eller er det at de ikke vil blande seg inn i noe, men tisker og visker om det. Selv sliter Aksel med vonde tanker og drømmer over sønnen Eivind, som sitter i rullestol og som han har alt for lite kontakt med. Aksel er en tøffing, med et stort hjerte for de svake. Han får Iver til å fortelle fra opplevelsen sine fra Bosnia og Irak, han har opplevd mye vondt som han døyver med narkotika. 

Gunhild Smuksjøseter, lærerinnen til Joanna kommer og forteller om henne, hvordan hun har endret seg. En dag utspiller det seg en komplisert scene på skolen, hvor Iver er involvert.........røper ikke mer. 

Boka har med seg veldig mange elementer som vi kjenner igjen i fra Myttings andre bøker. For å nevne noen er det underlige ting som bygdefolket ikke avslører, det litt mytiske med ofring og magi som vi kjenner fra Søsterklokkene og Hekneveven, og om omsorg, slekt og bygdesamfunnet. Skogen og trærne hvor spesielt flammebjørk og malmfuru beskrives, som i : (svøm med dem som drukner). For ikke å glemme bilene(som i Hestekrefter). Mytting skriver på en fengende måte som beskriver personene så godt at vi ser dem for oss, det samme med bygdemiljøet. Alt dette gjør at han får meg hekta på kroken.  

En skikkelig god bok som jeg virkelig har kost meg med, den fortjener en sekser! Hvordan har denne boka klart å lure seg unna, undrer jeg meg over. Jo, den kom ut før Søsterklokkene, som ble en suksess. Anbefales!

Utgitt i 2010, på Gyldendal, 334 sider, kjøpt på bok-salg. 

"Korsveien" av Jonathan Franzen

En skikkelig god oppvekstroman, med handling fra 70 tallet i USA 

Det tok litt lang tid før jeg synes denne romanen tok av, og jeg vurderte å avslutte, for denne boka som startet med en prest, det kunne ikke være noe for meg, en religiøs bok? Nei, noen ganger kan man ta så feil, dette er langt ifra noen religiøs bok, men en oppvekstroman fra USA på 70tallet. Eller rettere sagt en amerikansk generasjonsroman, hvor vi blir kjent med faren Pastor Russ og moren Marion, og deres fire barn. Handlingsforløpet i boka starter ved adventstider og vi følger denne dysfunksjonelle familien ganske kronologisk i litt over to år. Synsvinkelen veksler mellom de ulike familie medlemmene.

Vi er utenfor Chicago, året er 1971. Pastor Russ Hildebrandt lever et kjedelig og gledesløst ekteskap med sin kone Marion. Russ er mer opptatt av Mrs. Frances Cottrell, som jobber som frivillig. Han føler at han har blitt degradert som pastor og har skaffet seg flere uvenner, blant annet hans unge kollega. 

Marion føler at livet er kjedelig og sliter med vekta og at søsteren Sherley har gått bort uten at hun fikk arve henne. Hun går til psykolog, og vi skjønner at hun har lurt unna noe fra sin søster som ingen vet om. Vi hører om hennes fortid før hun giftet seg med Russ, og hvor attraktiv hun var den gang da. Og mange av opplevelser hun hadde da som ikke var helt bra, og som stadig plager henne. 

Eldste sønnen deres Clement som blir kalt Clem går på universitetet. Han har en kjæreste Sharon, men plutselig en dag avviser han henne og sjokkerer hele familien over et valg han har tatt, og reiser hjem til jul. Hans valg kommer som et sjokk, og moren ber han reise tilbake til studiene og tenke seg om. Han reiser og det viser seg at han opplever mye.

Clem og Becky hadde et godt søsken forhold til hverandre, men det endres etter hvert og spesielt i denne førjulstiden, som er starten på fortellingen. 

Da Becky gikk på Vg. skole var hun ofte hos tante Sherley. Tanta døde av kreft og Becky følte seg ensom etter tapet. Hun arvet mye penger etter tanten og nå når hun har blitt 18 år kan hun velge hvilken College hun selv ønsker å søke på. Hun vil vekk hjemmefra. Becky har aldri vært opptatt av religion før, men ble med i Korsveien. Hun synes det var spennende å treffe andre mennesker og drive med drama-øvelser. Sakte, men sikkert blir hun religiøs og forelsker seg i en rocke musikker. Hun blir med på leir og ser faren sin med helt andre øyner, hun klarer ikke leger å respektere faren sin. 

Perry, tenårings-sønnen røyker hasj og selger dop på ungdomsskolen. Han er flink med elektronikk og han mange drømmer. Han blir sjokkert over at Becky vet at han røyker hasj på rommet sitt. Han skal skjerpe seg og skal bli et bedre menneske, men liker å dope seg. Moren forteller han om sine opplevelser og det synes han er belastende. Han prøver å ta skjen i en annen hånd, mens moren flipper ut, som han sier. Men, han er ikke det spor bedre…….

Minste sønnen, Judson på 9 år er ganske grei og innfinner seg i det meste, midt i dette kaoset av en familie som er en ganske komplisert familie. 

Her skjer det mye mer i en tykk bok. Det innebærer mange fine historier om hvordan det gikk med dem videre de neste to årene. Noe som endte i fine reiseskildringer til sør Amerika, Europa, og om familiekonflikter, tro, sjalusi og gjenforening.

En bok som virkelig skildrer tiden på 70 tallet veldig godt, noe jeg husker veldig godt, for på den tiden var jeg selv også ungdom på.  Dette er en ganske mange gjenkjennelig historie, mange parallelle hendelser som stemmer så godt fra den tiden. Den er til tider veldig humoristisk og har en innsiktsfull og fascinerende dybdebeskrivelser i familiens hendelser, både psykisk og emosjonelt. Utrolig godt beskrevet, og gode beskrivelser og detaljer. 

Detter skal bli en trilogi, så gleder meg til å følge familien Hildebrandt videre. Jeg har storkost meg med familiens oppturer, drømmer og nedturer. Dette er en virkelig god bok, med mye fortellerglede.

Utgitt på Cappelen Damm 2021, org. tittel "Crossroads", 634 sider. Lånt på biblioteket.

Kjersti Anfinnsen " Øyeblikk for evigheten"

 Oppfølgeren til boka "De siste kjærtegn" hvor vi møter Birgitte som bor i Paris. 

Javier og Birgitte drar til Oslo, hun skal motta en utmerkelse fra Rikshospitalet. Hun blir hedret som Norges første kvinnelige hjertekirurg. Hun blir smigret, men har sarkastiske meninger over at ingen av de anerkjente kjente hjertekirurgene er til stede. De bor på Grand Hotel, men våger seg nesten ikke ut på glattisen og kulda. Men, de tar en tur på kirkegården, så hun kan se gravene og minnes moren som hadde slik makt over henne og familien.

 De to har flyttet sammen og hygger seg, krangler og snakker om hvor synd det er at de ikke traff hverandre før. Omgangskretsen deres er liten, men de har betalte hjelpere. Javier, har vært arkitekt og tegnet de vakreste byggverk, han elsker å sitte ved arbeidsbordet sitt og drømme seg vekk, og hun satt og så ut gjennom vinduet. En tidlig morgen ligger den en lapp fra han på kjøkkenbenken "Har reist til Island". Han kom ikke hjem, hvor er han?  

Stakkars Birgitte som mistet sin kjæreste, nydelige tanker om kjærlighet og ha en og dele sorger, og gleder med. Hun er en litt bister og skarp dame som ikke er helt god å ha med å gjøre, men heldigvis har hun Michel, som kommer bare hun løfter en finger (betalt hjelp).

 Hun savner telefonsamtalene med søsteren, og minnes den iskalde moren, "Hun skulle aldri fått barn", sier hun. En dag faller hun og havner på sykehus, der føler hun seg ydmykelsen tar helt overhånd, når hun blir behandlet som et barn. 

 En bok full av fine tanker, Birgittes bitterhet ligger aldri langt unna. Hennes sårhet, morsomme og vonde tanker blir fremstilt på en sarkastisk og morsom måte. Det er ikke enkelt å bli gammel og ensom.

 En veldig fin, tankevekkende og god bok om å eldes og bli ensom. En bok jeg har lest små porsjoner av, hver dag i det siste. Den må fordøyes!

Utgitt på Kolon Forlag, 2021, 108 sider. Leseeksemplar fra Kolon forlaget,  

(hvor jeg er fri til å skrive hva jeg vil om boka ) 

"Hvite tenner" av Zadie Smith

En bok om mennesker med ulik kulturbakgrunn, de veves inn i hverandres familier.

 Tre familier, Jones, Iqbal og Chalfen og deres barn er det denne boka handler om, og den starter med historien fra 1975 fram til 2000, da boka kom ut. Alle familiene er engelske på et vis, men de har røtter i fra mange andre land. De har forskjellig hudfarge, røtter og religion. Det de har felles er bydelen Villestone i London. De tre familiene blir involvert i hverandre, når deres barn krysser hverandre i interesser, venner, som kjærester osv.   

Hovedfokuset starter med fortellingene om foreldrene. Den første er Archibald Jones, han har bestemt seg for å begå selvmord 1. januar 1975. Han var frustrert over at kona Ophelia, en italienerinne hadde skilt seg fra han. De hadde vært gift i mange, han møtte henne rett etter krigens slutt i 1946, et feilgrep. Men, selvmordet ble det ikke noe av, fordi han hadde parkert feil, og ble avbrutt. 

Under 2.verdenskrig, traff den engelske antihelten Archibald (Archie), Samad Iqbal, en muslim med røtter fra India. Samad ble truffet i hånden, på russisk land i en stridsvogn. De hjalp hverandre og avtaler at de skal holde sammen, etter krige også. Samad jobber som kelner med bare en brukbar arm.  Det er først når deres døtre og sønner blir venner og kjærester at rasemotsetningene kommer fram.

Den tredje familien er Chalfen- familien, de er en svært spesiell familie, litt overklasse folk i forhold til de to andre familiene. Faren Marcus er genteknolog og kona Joyce som er så opptatt av å være kul mot ungdommene, selv har paret fire barn. 

Archie treffer Clara med røtter fra Jamaica, de blir foreldre til datteren Irie. Samad og Alsana, er foreldre til tvillingene Millat og Magid. Så her er det mye ulike religioner, politiske meninger og historiske bakgrunner som foreldrene prøver å holde på, men som barna ikke har det samme synet på. 

Noe som skaper store motsetninger i familiene, både hva angår rasemotsetninger, klasseforskjellen, synene de har på hverandre og det religiøse synet. De unge bryr seg ikke noe om alt dette, de tar helt andre valg og er opptatt av helt andre interessegrupper, som dyrevelferd osv.   

Tematikken er veldig spennende og her splittes søsken og syn på kryss og tvers på en humoristisk måte, som er ganske så aktuelle over alt der ulike folkegrupper møtes. Mange morsomme scener hvor Irie sliter med kruse-håret sitt og moren til Magid som tror det har tørna for han, når han ligger i badekaret med buksene på (husker godt dette, det var dusj i Levis butikkene, men funka det? Nei).

Det var litt for mange navn og holde styr på, så jeg falt ofte av, og slutten synes jeg ikke noe om. En bok til ettertanke, selv om det er 22 år siden den kom ut, tror jeg ikke så mye har endret seg.                                                                                                                                                                                                                            Lest som bok i Elidas Lesesirkel "1001 bøker" Tema i Mars: Kvinnelig forfatter. Britisk, utgitt i 2000. 

Boka utgitt på norsk 2002 Aschehoug, sider 491, lånt på biblioteket og lydbok storytel.

 

  

"De siste kjærtegn" av Kjersti Arnfinnsen

En tynn lita bok, som det har tatt lang tid å lese, og å reflektere over.

 En sjelden tynn bok, men den sier så utrolig mye. Den har jeg hatt i hodet på puta om kvelden og tenkt på om dagen, når jeg har drevet med andre ting. Minnet meg om bestemor og alle formødre, tankene fløy av gårde. -Kanskje jeg er der en dag jeg også, tiden flyr så man vet aldri?

Boka handler om og Birgitte som bor i Paris, hun har blitt en eldre pensjonist og lever et ensomt liv. Mange av hennes gamle kollegaer og venner er døde. Hennes yrkesliv har vært hektisk, som hjertekirurg. Hun har brukt all sin energi på jobben. Som kvinne i et mannsdominert yrke har hun hatt en krevende karriere som overlege i hjertekirurgi. I dette livet har hun ikke hatt plass til mann og barn, og heller ikke prioritert den øvrige familien sin, moren og søsteren. 

Hun valgte en gang å ta abort, og det virker som hun nå ser og tenker annerledes på det valget hun tok, den gang. Fordi hun har en søster Elisabeth, som har både, -barn, -barnebarn og -oldebarn og som fyller hennes live.  Som barn vokste Birgitte opp i en dysfunksjonell familie, hvor far og mor aldri var enige og kranglet.  De burde ha skilt seg, mener hun. 

Elisabeth er den to år yngre søsteren hennes. Lange perioder av livet gikk uten at de snakket med hverandre, de var uvenner i årevis av gangen. Nå snakker de sammen på Skype. Det er alltid Elisabeth som tar kontakt og de har lite å si til hverandre. Birgitte blir fort irritert på Elisabeth som tror hun har svar på alt, det er ikke noen god kjemi mellom dem.

Birgitte har hatt diverse menn i livet sitt og nå er det Javier som hun tydeligvis har møtt via nettet, men hun har ikke truffet han enda, er han på reise? Hvem er han? En dag får hun et brev fra han at han ikke har vært på reise, men på sykehus og at han gjerne vil treffe henne ansikt til ansikt når han blir frisk. 

Javier har arbeidet som arkitekt og vil raskt at de skal flytte sammen. En skjønn historie om samlivet på eldre dager. Hvor vare og trygge de opplever å blir,  og observerer hverandre. Et nytt og annerledes liv får de sammen, der de tar vare på hverandre. Vakkert!

Dette er en bok skrevet av en kvinne født i 1975, det er imponerende gjort, å leve seg så godt inn i et eldre menneske og skrive så rørende vakkert. 

En fantastisk god bok, les den? 

Fortsettelsen ligger klar "Øyeblikk for evigheten" fra 2021. Gleder meg til å åpne den.  

Utgitt på Kolon Forlag 2019, 142 sider. Leseeksemplar fra forlaget.

"Morsmelk" av Nora Ikstena

En roman over da Latvias lå under Sovjet sitt styre. 

Dette var en spesiell bok fra Latvia, spesielt nå når krigen herjer i Ukrainia, og hvordan russerne til all tid har herjet og hersket med folk. En usedvanlig aktuell bok! 

Det er to kvinner som forteller, det tok litt tid i starten og skjønne hvem som fortalte, for de fortalte samme historie fra to ulike synsvinkler, men etter hvert skjønte jeg opplegget og det gikk det greit. Begge forteller stemmene er navnløse, det er mor og datter.  

Moren, født i Riga i 1944 under krigen, da taper tyskerne og 1944 er det sovjethæren som overtar makta. Foreldrene hennes flyktet ut på landsbygda til Babite. De russiske soldatene kom og hugget ned skogen rundt huset deres. Faren ble sint og snakket til dem, da ble han ført vekk til avhør, tortur og fangeleirer. De fikk seinere høre at han var død. Moren klarte de ikke å finne, for hun hadde gjemt seg og den lille datteren skulte hun i en koffert. Hun dro tilbake til Riga med datteren, etter at mannen ble tatt.

Moren elsket datteren sin og hun fikk etter hvert en ny stefar.  Moren vokste opp og var skoleflink. Hun ville bli lege, det ble hun etter hvert. Hennes virkelige far var ikke død viste det seg, etter å ha vært fange og torturert var han psykisk helt ødelagt. Hun besøkte den syke og fattige faren helt til han døde, uten at moren hennes viste det. 

Denne datteren, legen fødte et barn og ble mor i 1969. Moren forsvant i fem dager etter fødselen. Hun var lege, men gav ikke barnet sitt brystmelk? Datteren ble boende hos bestemoren som gav henne melkepulver. Bestemoren og ste-bestefaren ble hennes foreldre og voksenpersoner i livet hennes. Hun fikk en trygg oppvekst og en god start på livet. 

I1977 fikk moren mulighet til å bli forsker i Leningrad. Da tar hun med datteren og flyttet inn hos Larisa, i Leningrad. Moren studert videre og ble ansatt som forsker, hvor hun studerte og jobbet med fertilitet. Moren hjalp naboen Serafima med å bli gravid. Hun var gift med en voldelig mann, og han fortsatte å mishandle kona. Morens, tok til mannen for seg og det ble det konsekvenser av ...

Moren og datteren ble forvist til landsbygda, der mor fikk en legepraksis. Datteren var 9 år og ble mobbet på skolen fra første skoledag. Hun savnet besteforeldrene og deres trygghet. Moren var ustabil og hadde nok med seg selv, hun tok mange tabletter og ruset seg samtidig som hun ble sett på som en flink lege og hadde mange pasienter. Moren prøvd og ta livet sitt, hun hatet russer-lusa, og det autoritære styret, som medførte mye kontroll og restriksjoner. Alle drømte om en dag å bli fri fra russisk styre, og moren hatet hyllesten og de røde faner og alt de måtte lide under av det russisk styre.

Det vokser fram en kjærlighet til moren, og barnet som vokser opp blir på mange vis som en mor for moren. Det er en rørende historie om kjærligheten mellom generasjonene. Fortalt på en sår og usentimental måte som virker så ærlig. Jesse, den spesielle kvinnen som flytter inn hos moren og bor sammen med moren når barnet drar til Riga for å gå på vg. skoler. Fine fortellinger om vennskap, fortalt med humor, og alle de såre og vanskelige temaene i en familierelasjoner, i en vanskelig tid.

Veien mot frihet, var målet og avslutningen var rørende, med fallet av Berlin muren. Som vi vet ble de tre landene fri. Jeg var i 2014 i Vilnius på et museum og det var mange bildene av lenken av mennesker som gikk gjennom alle de tre landene i 1989. Jeg fant ikke bilder på min nye data, men se gjerne: Lenke fra Litauen turen

En veldig spennende og fin bok. Kan virkelig anbefales!

NB: Forfatteren er født i Riga 1969 og har skrevet over 20 bøker og er i dag en av Latvias mest anerkjente og leste forfatter. Denne boka er hennes internasjonale gjennombrudd. (Fra side 3)

Utgitt på norsk Aschehoug 2022. Oversatt av Snorre Karkkonen Svensson

  Tine har blogget om denne boka.

Oppsummering mars 2022

Fantastisk opplevelse å se tusenvis av grågjess kom i flere slike ploger etter hverandre. De skulle inn til Åkersvika, der mesteparten av dem tar et stopp i våtmarksområdet. En fantastisk opplevelse og se alle disse fuglene skravle,og var litt uenige om hvor de skulle. Flokk, etter flokk....kom de.

Britt Karin Larsen  "Som hunder om natten" En politisk triller om helsevesenet, politikk og om å skrive en biografi. En roman med mye sprengstoff!

             Lydia Sandgren "Samlede verker" en god bok  om vennskap, kunstnerskap og litteratur. Fikk Augustprisen i skjønnlitteratur 2020, sverige. En stor murstein.    

  Ginzburg, Natalia "Familie Leksikon", Italiensk familie historie, med litt for mange navn og personer til at jeg klarte å skille alle

Jerusalem av Selma Lagerlöf, en klassiker som bygger på en virkelig historie om en flokk Svensker som forlot landet og flyttet til Jerusalem

 Sunniva Lye Axelsen "Invictus" om å bli plassert på et sted man ikke føler at man hører hjemme . En litt absurd roman om utenforskapet i samfunnet og en spark til tv programmene Innsjekk. Humoristisk på mange vis.

 "Når villdyret Våkner" av Jack London, fra1903. 

1001bøker,: Desember, bok utgitt mellom 1901-1960. En fantastisk rørende og god historie.  

Thomas Marco Blatt "Vi kom fra Liverpool" en fin roman, om en familie som mister alt for mange famile-medlemmer. Selv om den var trist, var den godt skrev og sa meg mye.

                                        

                                   

Diktlesersirkelen, Olav H. Hauge "Vakraste Dikt". Flott diktsamling!

      Åtte bøker: en murstein, en klassiker, en 1001 bok, en Diktlesersirkelen  og div andre. 

Mars har vært en aktiv måned, med deltakelse i utstilling på Kongsvinger. Vært på poesi-festival i Hamar, som jeg bare fikk med meg litt av. Sett diverse utstillinger på Lillehammer og Hamar. Vært mye på verkstedet, mange møter i div verv osv.

  

Fikk tid til et besøk i Sarpsborg, her er minstemann Oliver som allerede har blitt 8mnd, tiden går så fort.

Tomater og div annet er sådd, så våren og ny utetid er snart klar!