Tre menn til Wilma av Gudrun Skretting

 

En skjønn og god julehistorie

 Denne boka er om den ensomme, litt engstelige, sjenerte og kan virke som litt naive kvinne med navn Wilma, på 35 år. Wilma er ikke naiv men svært tilbaketrukket og ferdes ikke mye blant mange mennesker. Hun er lærer på kulturskolen i piano og der har hun en kollega, og det er muligens hennes eneste venninne Sølvi. Hun bor i Asker i grandtante Ruth sitt hus, der Wilma vokste opp og som hun arvet etter at Ruth døde.

Wilma får en dag to menn på døra som vil snakke med henne. Hun skjønner straks at dette er noe alvorlig for en av dem er presten, men hun har da ingen nære? Hvem kan være død?       Jo, din far døde på flyet fra London til Oslo, sier presten.

Det viser seg at Wilma ikke har visst hvem faren sin var og nå har han, Fredrik Mozart Sandvik død på flyet. Han var musiker og spilte bratsj. Da de lette i alle sakene han hadde med på flyet da fant de noe, for i bratsjkassen lå en bunke med brev adressert til Wilma Veierød. Er ikke du Wilma? De to mennene som kom med beskjeden, det er den kjekke presten Ivar og patologen Robert, med verbal Tourettes. (han har ikke kontroll over ordene som kommer ut) 

Via brevene får vi vite hva som skjedde med moren og faren den gang de mistet kontakten med hverandre for 36 år siden. Ved en tilfeldighet hadde faren som bodde i London ganske tilfeldig skjønt at han hadde en datter i Norge. Han skulle oppsøke henne i Asker og hadde skrevet ned sin historie i brevform som han ville formidle til datteren, slik at det ikke ble et sjokk for henne.

En av Pianoelevene hennes har ingen piano hjemme, en dag kom Andi hjem til henne, for å spørre om å få spille på hennes piano. Det viser seg at denne 9 år gamle gutten har en fantastisk musikalsk evne, et musikalsk geni og han setter virkelig livet til Wilma, i gang. 

Han er en morsom gutt med glimt i øyet som ser og skjønner utrolig mye. Han kommer stadig vekk i huset og da blir det fart i sakene på mange vis, med O`boy, pepperkakehus og på veldig, veldig mange vis. Her knyttes vennskap, frihet, åpenhet, lek og kjærlighet sammen på en hyggelig, god og morsom måte.

Veldig mange komiske og fine historier som jeg har kost meg med i denne førjulstiden, som det også handler om i boka. En skikkelig god bok å slappe helt av med. Den er lett, morsom, sjarmerende, sår, velskrevet og har mange lunefulle fine medmenneskelige skildringer.

Leseeksemplar fra Aschehoug, og lytteeksemplar fra Lydbokforlaget 2020

Jeg så på coveret da boka kom uoppfordret til meg og tenkte, ah-ha dette er såpe, kiosk tull. Det var den absolutt ikke, så sky ikke hunden på hårene, eller cover på innhold. Det var først etter at jeg så andre hadde lest boka at jeg tok fatt. Takk til Anita, Tine  som fikk meg til å lese den.

Kathe, alltid vært i Norge av Espen Søbye

 

En jødehistorie om Kathe Lasnik, en helt vanlig jente fra Oslo 

Kathe Lasnik en ung kvinne født i Oslo, av jødiske foreldre som kom fra Vilnius som flyktninger  til Kristiania i 1908. Hun var en av de 532 menneskene som ble hentet av politiet og ført ned til kaia i Oslo der troppetransportskipet  Donau lå, tidlig om morgenen 26 november 1942. Hun døde i gasskammeret i Auschwitz- Birkenau 1. desember om kvelden i 1942 sammen med moren Dora og søsteren Ane. 

Faren som var syk, han ble hentet dagen før på Louisenberg sykehus hvor han var pasient. Kathe var hos han da politiet var der for å hente han, brutalt.

 Kathe viste hva som skulle skje, etter det hun opplevde med faren på sykehuset. Hun hadde lagt igjen et brev hos venninnen som læreren fikk og leste opp. I det brevet sto det "Takk for meg, nå ser dere ikke meg mer"

 

På Donau var kvinner og barn lastet i et av lasterommene og mennene var lastet i det andre lasterommet. De hadde de ikke kontakt, med hverandre underveis. Det var et sagt fra høyeste hold: "Jødeaksjonen skal være human, de skal få tid til å pakke og spise før de blir hentet", men slik ble det ikke.

Alt startet med at Espen Søbye fant et dokument i Riksarkivet, når han lette etter noe annet. Et skjema alle jøder måtte fylle ut om når under krigen, der hadde Kathe skrevet: "Alltid vært i Norge". Slik ble denne boka til, han ville finne ut mer om denne familien og Kathe, en helt vanlig jente.  

Dette er en rørende historie forfatteren har satt sammen av å bruker alle mulig kilder og arkiver og ved å snakke med overlevende om denne familien og lete etter hvordan det gikk med Kathe. Hans kilder er basert på funn i ulike arkiv og vi følger Kathe sin familie fra foreldrene kom til Norge. Hvorfor de kom til Norge, den første tiden og seinere i familien og jobber. 

Foreldrene  Elias og Dora rømte fra Russland og kom til Norge i 1908, der Dora hadde flere slektninger som bodde på Grünerløkka, Kristiania. Elias var innkalt til militæret i hjemlandet og sammen valgte de å flykte fra alt. De bodde i begynnelsen hos bekjente på Grünerløkka, fikk sitt eget krypinn da de giftet seg i 1909.  Etter 9 mnd. kom datteren Jenny, så kom de som perler på en snor Ane og Elise, også 14 år etter dem kom Kathe til verden den 13. oktober 1927. Faren drev blikkenslager verksted i Oslo.

Hennes to eldre søstre klarte å rømme  til Sverige. Søbye fikk kontakt med dem da han skrev boka, Jenny i Boston og Elise i Israel. De hadde store problemer med å minnes og fortelle om hva som skjedde under krigen. Men, vi får høre om dem, så de har vært med å fortelle det de husker. 

Skremmende og forferdelig å lese om Håkon Høst som låste seg inn i leiligheten deres, for å taksere tingene deres, piano, møbler osv. det var bare symbolske summer så hans venner og kollegaer fikk seg mye billige møbler og utstyr.

Jeg er imponert hvor godt han har beskrevet en helt vanlig jente bare ved å lete seg fram i papirer og i folks minner. Imponerende! 

Espen Søbye ble kåret til Årets litteraturkriker og fikk Olav Dalsgård kritikerpris for denne sakprosaboka i 2018. Den står også på lista over de ti beste sakprosabøkene utgitt på 2000 -tallet.

Utgitt 2015, lydbok Cappelen Damm, lånt på Book Bites. Spilletid 4:36:51

Dette ble to bøker med historier fra krigens dager på rappen, denne og Natalie Z. under. Jeg har lest utrolig mange bøker om dette temaet, men alle historiene er ulik. 

Jeg sitter her å tenker på at Ruth Maier  hun var med på den samme reisen. Hun var Gunvor Hofmo sin tvillingsjel som hun kalte henne, kjæreste sin.  Gunvor sto og så skipet seile ut fra kaia i Oslo kl 14.55, med 188 kvinner, 42 barn og 303 menn om bord. Bare 8 menn fra Donau overlevde og kom tilbake til Norge. En av jødene som overlevde: Samuel Steinmann har ble ofte  spurt: Hva var din verste opplevelse i kongentrasjonsleieren? "Det var når de hvite bussene kom og tok med seg nordmenn etter krigen, men vi som var jøder fikk ikke være med de hvite bussene hjem til Norge"  Det er sterke ord, som vi aldri må glemme.

Marte Michelet sin bok: Den største forbrytelsen kommer på kino i jula, den skal jeg se!

Lagt inn på smakebit på søndag

"Natalie Z" av Chantal Garand

På søken etter sin identitet, men moren vil ikke fortelle.

Dette er historien om den polske jenta Natalia som får et barn i Oslo den 7. april 1945. Hun føder en gutt, men hun ikke har muligheter for å ta hånd om han og vil heller ikke.

Det har gått mange år og gutten heter Torbjørn Olsen, blitt 63 år gift og har to barn. Torbjørn vet at han og broren er adoptert fra ulike mødre. Torbjørn husker hva broren opplevde da han fant sin biologiske mor. Det var ingen god opplevelse,  hun var et menneske som bare var opptatt av alkohol og å få tak i hans penger. Derfor har ikke Torbjørn engasjert seg så mye i sin sak om å finne ut av hvem mor er/var.  Men, sønnen hans Marius som er gift og har egne barn vil vite om sitt opphav og maser på faren. Så til slutt finner Torbjørn ut at han må finne ut mer, hvem var mor, hvorfor ble jeg adoptert vekk og hvem er far?

Torbjørn får råd fra myndighetene når han får kontakt informasjonen om moren, om han ønsker å oppsøke henne bør han bruke en tredje person som kontaktledd. Det kan bli et sjokk for moren at han ringer på døra hennes etter så mange år og sier hei, her er jeg! Moren bor i Canada.

Det passer perfekt for hans venn Andreas, han har en bekjent Jeanne som skal til Canada, til Montreal like ved der hans mor Natalie bor. Jeanne får med seg et brev og kontakter Natalia, det ble et langt og hyggelig møte. Men, om natten begynner Natalia og tenke over hvordan  hun har utlevert seg....hun vil ikke treffe Torbjørn. Natalie sin mann er død, men deres sønn Jeff bor delvis hos moren.

Torbjørn er ganske så pågående når de får telefonkontakt, noe moren synes er skremmende. En kvinne som har opplevd så mye som Natalie har gjort, vil ikke snakke om krigen og hva som skjedde da. Vi får i begynnelsen bare vite at hun etter å ha født Torbjørn kom hun til en leir på Mysen, der traff hun en mann og giftet seg. Natalie var en språkmektig kvinne som snakket 6 språk og fikk raskt jobber. Men, fortid var fortid og den ville hun glemme.

Torbjørn og moren snakker forbi hverandre hele tiden og begge fortviler over kommunikasjonen. Moren føler at Torbjørn vil vite alt. Han blir frustrert, hva har jeg spurt om så var så sårende? Hvorfor ble han så sint fordi moren ikke vi fortelle. Det er bare Jeanne som får ganske god kontakt med Natalie, de blir som venninner.

Etter hvert får vi vite hva Natalie opplevde under krigen, hun har overlevd veldig mye vondskap, og fortelle dette til Torbjørn eller Jeff klarte hun ikke. Etter at krigen var slutt og hun og mannen flyttet til Canada, ville hun glemme alt vondt. Torbjørn derimot er forvirret over at moren er så negativ og at de prater forbi hverandre og misforstår hele tiden. 

Vi får ganske mye krigshistorie fra Polen og hvordan det var der før krigen. Det var spennende og godt fortalt. Natalie bærer også en hemmelighet ingen må få vite.....aldri.

En fin historie, og for meg som har tre adoptivbarn er det alltid fint å lese adoptivhistorier. Det står bak på boka at denne historien er basert på en sann historie. Jeg likte boka, men skulle ønske at forfatteren ikke hadde dradd inn historien om Birgit og elskeren til Jeanne i Canada. Det ble litt påklistra, usannsynlig og unødvendig. Det holdt med Natalie og Torbjørns historie og om tiden i og under krigen, for det var veldig bra og spennende nok. 

Det var  Tine som tipset meg om denne boka, les gjerne hennes omtale

Lånt på biblioteket. utgitt 2018, på norsk Cappelen Dam, 2020, 258 sider

Felemakaren av Edvard Hoem

Enda en fortryllende vakker fortelling om Hoem slekta og Norges historie.

Lars Olsen Hoem (1782 - 1852) var minstegutten i familien Hoem. Moren ble enke, giftet seg på nytt og fikk Lars, da hun var 51 år. Moren hadde vært gift før, mannen og tre av sønnene døde i skarlagensfeber bortsett fra Pe på seks år. Hun klarte ikke alt arbeidet på gården aleine så derfor, hadde hun giftet seg på ny. 

Lars hadde et spesielt forhold til tjenestejenta Guri, hun var så varm, kjærlig og en som alltid hadde tid til han, som han så opp til som en mor. Lars ser også opp til sin 14 år eldre halvbror Pe, helt til en dag Pe og Guri går og hun kommer ikke tilbake. De hadde et forhold, men hvor har hun blitt av? Dette endrer forholdet mellom brødrene for alltid... .. og er et tema som han aldri kommer unna.  

Lars var opptatt av musikk, han hang runde spellemenn, og får etter hvert prøvd seg på tromme. Han ber faren kjøpe ei fele til han, men det er ikke mulig "Du har for store fingrer" svarer faren til den 16 år gamle sønnen. Bortsett fra musikk hadde Lars store drømmer om å bli kaptein, på egen skute.  

Da han var 18 år ble han innkalt til Admiralitet i den store orlogsflåten i København. Det var ufred og Lars skulle være med å forsvare Norge-Danmark mot Engelskmennene. Det ble en fire mnd. lang tur, gjennom vårt lang land og Sverige før de 57 mennene kom til Københavns Red. Mange fine skildringer på turen. Det ble blodig og mange fryktelige historier fra krigen, og fine menneskelige betraktninger.

Lars kom seg hjem etter hvert og i 1803 kom han til Christiansund og fikk kjøpt seg sin første fele. Levde livet med mange ulike jobber. Det var hungersnød i 1809 og om våren dro han til Arkhangelsk for å kjøpe korn, det endte med at skipet ble tatt. Han ble i fem år krigsfange, der traff han Monsieur Jean på fangeskipet Brave som lå i Playmouth- bukta. Av han lærte han felemakerkunsten og ferdigstillingen av feler. 

Lars var 32 år når han kom tilbake til Christiansund og der treffer han Gunhild som han deler livet sitt med i gode og vanskelige dager. De fikk 7 døtre, alt dette og hvordan det gikk må du lese selv.........

Jeg elsker Hoem sine bøker og spesielt lydbøker der han leser selv som i denne fra Lydbokforlaget. Hoem er en mester til å bygge opp fortellingene og å få liv i sine beskrivelser av folkene, naturen og tankene deres. Mine øyner har vært fulle av tårer mange ganger. Historien fremstår så ekte, og vi vet også at mange av felene til Lars Olsen Hoem finnes den dag i dag på Ringve museum i Trondheim. 

Det at han bruker familiehistoriene så livaktig er imponerende, samtidig som han klarer å få med seg mye av Norges historien, noen ganger bare i en bisetning som f.eks. når han snakker om kvekerne og Haugianerne som dro med båten "Restauration" ( link til Toril Brekke sine bøker om dem.)

En fantastisk bok! HØR DEN! 

Jeg er enig, dette må være høstens vakreste roman!

Utgitt som bok 2020 på Oktober, 351 sider. kjøpt selv. Lydbokforlaget spilletid 9t 43 min, Lytteeksemplar fra forlaget

Jeg måtte jo naturligvis ta med dette bilde av noen av felene broren min har laget, i det siste. 

Han er billedhugger, men musikk og å spille på fela og å lage feler er hans store lidenskap ved siden av å være kunstner. 

Han har laget over 100 feler.

 

Her ser vi broren min Svein-Tore som virkelig har store hender. Jeg glemte å ta bilde av de små høvlene han også jobber med. Han er en fantastisk felespiller og lager utrolig flotte feler. 

Han forteller Bente hvordan han jobber. Fra i sommer da vi stoppet hos han på veg til Vestlandet.  

Andre som har omtalt boka :Tine

"Min kinesiske farmor" av Lars Saabye Christensen

Forfatteren sitter ved farens sykeseng og vil vite mer om farmor.

Lars sitter og går igjennom brev, bilder og offentlig dokumenter, han vil så gjerne skrive en bok om farmoren. Lars sin far ligger på sykehuset, han skal snart feire sin 90 årsdag, Mogens Christensen er hans navn. Lars skjønner at han må få vite litt mer om besteforeldrenes år i Østen, mens han enda kan få vite noe om sin bestemor og bestefaren fra faren der han sitter ved hans side på sykeleie i 2009. Klarer han å stille de riktige spørsmålene. 

Farfaren til Lars på farssiden het Jørgen Christensen (1876 - 1954), han var kaptein i Danmark. En dag ser han en kvinne i hatteforretningen i Ålborg i 1905, han forelsker seg. De giftet seg allerede noen måneder etter sammen år. Farfaren var ansatt i bergings-selskapet Svitzers Bjergings Enterprise, der han var kaptein og styrte båten Prosjektor. Bedriften oppretter et kontor i Hong Kong så farfaren fører dampbåten Prosjektor, til Hong Kong i 1906. Hans nygifte kone, Hulda på 26 år skulle komme etter med passasjerbåt. 

Prosjektor hadde ligget i Taarbækk havn fra mai til september for å gjøres helt klar til den lange turen. (Jeg synes det var så morsomt, for der er jeg kjent. Et vakkert sted utenfor København. Der har jeg vært mye, en venninne av meg bor rett ved havnen.)

Farmoren, Hulda reiste alene hele den lange vegen til Hong Kong, turen tok tre måneder. Hvordan reiste hun? Hva var reiseruten? Hva hadde hun med seg. Det har han ikke funnet helt ut av.....                Da de kom fram til Hong Kong nektet Hulda å bo i huset med nr.13, litt overtroisk var hun nok. De fikk et annet hus og bodde i Hong Kong i seks år og opplevde mye. Hun levde til 1972.  

Faren til Lars Mogens utdannet seg som murer med fagbrev før han tok utdanning som arkitekt. Han traff Norske Grethe Saabye og de giftet seg og fikk Lars i 1953 og bosatte seg i Oslo. Lars har med mye om arkitektur og bystruktur i flere av bøkene sine, nå skjønner jeg hvor han har den interessen sin fra. 

Dette er en veldig nydelig, nær, varm og kjærlig historie om familien hans, oppveksten i Oslo og med mange fine portrett og tidsbilder. Boka avsluttes så vakkert med taxituren hjem med far.

En veldig god bok! 

Les den eller hør den som lydbok som han selv leser. Spilletid 5:56, lånt Book Bites 

Håper Lars Saabye Christensen får skrive mange flere bøker, på tross av sykdom. Han skriver så naturlig, morsomt og godt.

Linket til en smakebit på søndag

"Årene" av Annie Ernaux

 

Annie skildrer oppveksten og livet i Frankrike fra 1941- 2006.

Annie Ernaux har skrevet en biografisk bok om seg selv og tiden hun har opplevd, i Frankrike fra 1941 til 2006. Mye av dette er biografisk stoff om henne selv men, vi hører også om kvinners liv og alt som endres, skikker, status og holdninger, folk, politikk og tiden som endres.

Hun sitter å betrakter gamle bilder og skriftlige kilder hun har tatt vare på og minnes tilbake. Skriver om hvordan dette har vært for henne og for sikkert for mange andre kvinners liv. Livet som datter, mor, hustru, skilt og alt som parallelt skjedde med dem i storsamfunnsendringene og forbrukskulturen. Fra klasseskillet, innvandringspolitikken og klassekamp til studentopptøyer og kjønnskamp. 

Annie starter med at hun sitte og betrakter seg selv som baby og som liten, "er det virkelig meg?" Hvordan var det å være datter til foreldre som tilhørte arbeiderklassen, men som ville at hun skulle få god utdannelse. Hun vokste opp i liten by i Normandie og fikk gå på gode privatskoler, hun var deres eneste barn og hun skulle få utdannelse, noe foreldrene sto på for.

Vi får vite litt om barndommen, og seinere ungdomstiden. Hvor hun begynte å registrere avstand til sine foreldre og vennen som brukte nye ord og kalte foreldrene gamlinger. Hun sitter og betrakter et bilde to jenter, 14 år gammel fra 1955, hvordan de så ut. (hun og venninnen) Halvlangt skjørt, omsyn fra konfirmasjonskjolen med sort genser til. Hun skilte seg ikke ut fra andre jenter, bare fra de rike eller fra dem som jobbet på kontor. 

Hun kommer fra en familie som ikke har mye penger og drømmer om seksualitet og å begynne med leppestift, å feste, bli forelsket. Frykten for å bli gravid og drømmen om å bli fri fra sine foreldre, alle årene hun ventet på å bli voksen. Denne biten er ganske selvbiografisk og danner fine bilder i mitt hode. 

Videre i boka blir teksten dreid mer mot hva "vi" opplevde i livet og endringene,. Det blir et mer kollektivt syn med historiske referanser. Det handlet om at hun giftet seg, fikk to barn og alt ble et familieprosjekt, slik alle rund dem hadde det. De var normalen og vi så ned på de ensomme, ugifte, familien og barna ble det viktigste, politikken glemte vi, sier hun. Vi overtok stafettpinnen etter våre foreldre. 

Hun selv jobbet som lærer, men savnet det frie liv til å skrive Hun var blitt en småborgerlig kvinne og ser på sine foreldre som veldig gamle-modige mennesker. Hun og mannen er moderne og føler seg at livet er her og nå, med barn, mann, jobb, fritid og reiser. Hun ser på bildene fra Paris 1963, det var første gang hun var i Paris og Mary Quant hadde oppfunnet strømpebuksa og hun betrakter seg selv i mini kort kjole.  (Hun jobbet som lærer i alle år helt til hun gikk av med pensjon.)

Studentoppgjøret i 1968 kommer som en frigjøring, fra alle tabuer. En frigjøring for kvinnene, men ble det mer likestilling? Mye om den tiden, sett med franske øyner. 

Hun hadde mange drømmer om å flytte til Paris, ekteskapet og alt endres. Hun føler seg lykkelig som 44år gammel kvinne med en ung elsker, voksne barn og har fått et fritt liv til å gjøre hva hun vil. Men, verden står ikke stille og mye skjer, innvandringen og euroen som ødelegger frankrikets identitet osv. 

Hun har fått med mye i denne boka om hva som har skjedd fra 2. verdenskrig og fram til bokutgivelsen, både med henne og resten av samfunnet og i verden. 

En veldig fin biografisk og tidsbeskrivende memoar bok. 

Boka som kom ut i 2008 fikk et internasjonalt gjennombrudd, den ble kortliste til den internasjonale Man Book-prisen i 2019, regnes nå som en moderne klassiker. En moderne kollektiv selvbiografi, sies det om boka. En veldig populær forfatter i Frankrike

 Kom ut på norsk i 2020, hos Gyldendal, 248 sider. Lydbok fra Lybokforlaget, leseeksemplar

Den tredje løgnen av Agota Kristof

 

Bildet er lånt fra internett

Dette er bok tre, en helt ny historie!

Jeg var blitt advart at denne boka var litt annerledes. Men, sta som jeg er, ville jeg få med meg alle bøkene i serien. Her hører vi om et helt nytt familiedrama som forteller om hvorfor de to brødrene kom vekk fra hverandre. Det er Lucas som forteller.

Fortellingen starter med at Lucas sitter i fengsel, har brutt oppholdstillatelsen. Så hører vi om hans barndom hvor han ble skadet og var på ulike sykehus etter å ha blitt skadet av en kule etter å ha blitt skutt på.

Han vil hjem til bestemors hus, tilbake til sin små by etter førti år? Etter alle årene i eksil. Han vil prøve å finne igjen bestemors hus og Claus.

Denne historie fortelles fra Lucas sitt perspektiv som jeg ikke skjønner noe av, det blir mer og mer surrealistisk i forhold til de to andre bøkene. De to første bøkene var ganske linjere i fortellingen. Hvor vi i første bok hører om guttene som må bo hos bestemor, og hvordan de blir mottatt og at de skriver i dagboken og om alt de øver seg på alt, fra vold - til å fiske osv...

Bok nr. to er det Claus som forteller og da hører vi om hvordan det har blitt i landet med et kommunistisk diktatur, og livet hans. Begge disse bøkene var svært besettende og spennende. 

Nå har tiden gått og landet har blitt mer eller mindre fritt. Lucas har blitt en mann i slutten av femti årene og har lengtet etter å finne ut av hvordan det gikk med Claus. Han kommer til byen og alt er endret. I Lucas sine fortellinger fra barndommen er det ikke vi, men nå er det bare «jeg» hele tiden. Hmmmm ...

Jeg blir ganske forvirret for Lucas forteller en helt annen historie, som overhode ikke passer overens med Claus sin historie. I denne boka er det ikke faren, men en ukjent mann som rømmer og blir drept. Han sier feil og juger om hvor gammel han er/var. Det var et sjalusidrama, som lå bak alt dette og alle hendelsene, sier Lucas.

Når han kommer for å lete etter Claus, kaller Lucas seg for Claus (jeg klarer enda ikke holde tunga rett i munnen for hvem som er hvem i fortellingen, jeg er ganske forvirret). Det blir enklere å skjønne etter hvert som historiene kommer opp, merkelig!

Denne boka ble litt for gåtefull om merkelig, men sett nå i ettertid og det har gått noen dager, skjønner jeg litt mer og ser noen paralleller osv. Jeg har blitt en opplevelse rikere!

Men hvorfor var det viktig at de skulle gjenforenes på kirkegården?

Boka ble utgitt første gang i 1991 og regnes som en av de tre bøkene av Agota Kristof som er klassiker i europeisk 1900 tall litteratur-historie

Andre som har lest disse bøkene er Tine

1. boka Tvillingene dagbok, 1986

2. boka er Beviset, 1988

3. boka, Den tredje løgnen. 1991 

Disse tre bøkene regnes som klassikere i den Europeiske litteratur historie. De har først blitt oversatt til norsk nå.

Fra Book Bites

Jan Guillou, Slutten på historien, bok 10.

  

Bok nr. 10 og siste boka om familien Lauritzen i serien "Det store århundre" - Brobyggerne 

Dette har vært litt av en reise gjennom hele 1900 tallet. Det startet med brødrene Lauritz, Oscar og Sverre født på Osterøy utenfor Bergen. Hvordan de kom seg ut i verden fikk utdannelse og bosatte seg i ulike land. Historiene i disse første bøkene var de som fanget mest interesse hos meg, og imponerte på en spesiell måte.

Guttene har blitt menn og fedre, slekten utvides i to av brødrene. Sverre var homoseksuell og fikk ikke avkom, men desto mer arvet alle etter han. Disse bøkene bygger mer på   historiske fakta hvordan samfunnet endret seg.

2. verdenskrig spillet familien på mange vis.  Alle de fem siste bøkene har Eric som hovedperson. Slekten og historiene om dem fortelles som sidesprang. Disse bøkene er mer kronologiske i henhold til hva som har skjedd ute i verden og Eric har blitt satt inn som hovedpersonen i mange av sakene. 

Den siste boka: Harald som ble SS- offiser kommer tilbake fra sitt eksil i Argentina, der han har vært i nesten femti år. Han tar kontakt med Eric Letang, tantebarnet sitt som er advokat. Harald har noen papirer på noen eiendommer i Tyskland. Det er ikke hvilken som helt eiendommer det dreier seg om.... Dette er et av gjennomgangs temaene i boka.

Eric sin mor dro til Bahamas sammen med halvbroren til Eric, Axel for 20 år siden. Harald møter de på flyplassen og der sitter Axel, skadet i en rullestol neddopet og må på sykehuset. Moren kommer i sommerklær, de har tydeligvis rømt, forlatt alt. Eric lar moren flytte inn i leiligheten hos han og Katarina. De arvet jo den store leiligheten etter onkel Sverre, så de har plass nok. Men, det tar på og bo sammen.

Eric sin sønn Erkki, som han fikk med Gertrud, hun som ble skutt. Sønnen er ikke politisk interessert, han er proff ishockey spiller og det er også sønnen Calle til Katarina, de er proffe i USA og Canada. Litt vel mye ishockey snakk, etter min smak.  

Katarina sitter på stortinget for sosialdemokratene. Eric har et hat til avisene, særlig, Ekspressen. De er et par som stadig er i avisa og det vinkles mot, det er slitsomt. Det blir veldig mye avisstoff, der Eric hisser seg opp. Fordi hans advokat firma har mange store saker som det er viet mye plass til i avisa og i boka. F.eks.: om jenta "Nordtelje-flickan" som kom med mange historier om overgrep og kannibalisme. Om incest, bistandspenger, innvandring, korrupsjon, Palmedrapet osv. Veldig mye advokat historier 

Fine fortellinger om da Eric og Katarina dro til Oslo, det var morsomt å høre. Turen deres i Frankrike var også et fint avbrekk. Zanzibarturen der drømte jeg meg helt vekk og kjente meg helt igjen fra jeg var der, det er alltid morsomt.

Jeg likte også godt å høre om alle de svenske kvinnelige forfatterne som Helene drev og jobbet med. Hun disputerte over Emilie Flygare - Carlén , en forfatter jeg aldri har hørt om.

Guillou skriver bra, men man blir litt trøtt av at Eric havner midt oppi alt hele tiden. Bortsett fra det har jeg likt serien, men nå er den slutt også må du selv finne ut om familien fikk skade erstatning og arvet og om alle ble fornøyd. Totalt sett, det er en fin historie, imponerende arbeid som ligger bak og historisk spennende også!

Storytel spilletid 16t 32 min, lest av Tomas Bolme på Svensk.

 

Linker til de andre bøker i serien, "Det store århundre" som jeg har omtalt:

1.  "Brobyggerne" utgitt 2011. Fantastisk bra! Mest om Lauritz og Oscar

2. "Dandy"2012. En bok jeg synes var veldig bra om Sverre, og kunstnermiljøet i London

3.  "Mellom rødt og svart"2013. Den var til tider litt kjedelig, fortalte om tiden før 2. verdenskrig, OK, grei.

4."Ikke vil se" 2014, Lauritz og Ingeborg flytter til Sverige og om de fire barna. Fin-Bra.

5. "Blå stjerne" 2015. Bra, informativ om spionasje, svik og tilhørighet og Johanne som hjelper jødene ut av Norge. 4

6. "Ekte amerikanske jeans" utgitt2016, Eric, Oscar sitt barnebarn er hovedpersonen her, boka handler om 50 tallet. 5

7. "1968" utgitt 2017 Hovedperson Eric som ung.  om 60 tallet  + familiekart

8. "De som dreper drømmer sover aldri" utgitt 2018, Eric og Gertrud.-70 tallet 4

9. "Den andre dødssynden" utgitt 2019, Eric er fortsatt hovedpersonen, 80 -tallet 4 

10. "Slutten på historien" utgitt 2020, - 90 tallet.

 

Gulraiz Sharif "HØR HER`A "

En morsom og lett ungdomsbok!

Mahmoud ser på Norge med Pakistanske øyner.  Han er 15 år gammel og vil leve sitt liv, men foreldrene har en annen oppfatning av alt for mye og han synes de styrer livet hans. De bor i 12 etasje i en blokk uten heis (den står) i en av drabantbyene utenfor Oslo. Faren kjører taxi, med tre skifte i døgnet: et for regninger, et for familie -palasset og slekta i Pakistan og et for å kjøpe ny bil. Foreldrene ligger ikke på latsiden, moren vasker på universitetet og foreldrene jobber nærmest døgnet rundt. Så Mahmoud og broren Arif på 10 år må stadig massere dem, så de klarer alle arbeidsoppgavene. 

Det er sommerferie og drømmen er å bare slappe av og være med venner for Mahmoud. Slik blir det ikke for de får derimot besøk av Onkel Ji fra Pakistan, han skal være der i to mnd. så barna må ta seg mye av han. Pappa skal jobbe i hele sommer, så Mahmoud må være guide for Ji. Onkel er ugift og reagerer over at Mahmoud jobber i huset og lurer på hvorfor de ikke har en datter... 

Onkel har tydeligvis ikke vært mye ute i den store verden og Mahmoud tar han med på rundtur i Oslo. Ji er sjokkert over alle de svarte folk, han har aldri sett negere før. Det er et sjokk for han å høre om de norske reglene med pappa permisjoner osv. og når Mahmoud forteller om alle rettighetene vi har i Norge. Får penger for å gå ti mnd. hjemme for å passe ungen sin, er det virkelig sant? sier Ji.  Mahmoud referere hele tiden til Siw Jensen?  

Lillebroren Arif, den ene-øyde. Blir livredd utenfor moskéen, han tørr ikke gå inn, men gud elsker alle, sier Mahmoud. De går inn i moskéen, for det er bare religion og det er som spa, chill, ta det med ro og om å få tilgivelse, sier storebroren. 

De er på Bygdøy og på Huk, der ser nudister og toppløse jenter, onkel Ji vil gjerne bosette seg her, et drømmeland. De er i Oslo og ser homseparaden, Arif og Onkel Ji er sjokkerte. Dette åpner øynene til Arif så han skjønner noe...... 

Mahmoud forteller til moren at Arif har merkelige tendenser. Han liker å pynte seg. Faren eksploderer i sinne, men moren tar støtter sønnen. Etter dette ble det et surt familieliv, og onkel Ji må ikke få vite om krisa. Alt blir kjedelig og helt mørke i familien, alle er deppa. Arif var bare åpen og fortalte noe om seg selv, men skjønte ikke at dette skulle bli skam for familien. Mange morsomme scener utspiller seg.

Boka har et tydelig, budskap som blir formidlet på en morsom måte. Forfatteren må være lærer (tenker jeg) for det et litt for overtydelige lærer-budskap her, NB det er en ungdomsbok. 

Jeg har virkelig trukket på smilebåndet mange ganger. Veldig mange morsomme scener, og språk, men litt mye overtydelig barnslig bærs og tulle prat. Onkel Ji og Arif historiene var mest fengende, ja!

Lurer på om Siw jensen har lest boka og hva hun synes! 

Absolutt en morsom, fengende bok! 

Fra Book Bites

Kim Leine "De Søvnløse"

Grønland og varm sommer, da kan mye skje!

Dystopi, skrevet i 2016, det er bare fire år siden han skrev boka og fem til vi er i 2025. Hva er endret i verden. Jo, i boka er det krig i Europa, men på Grønland er det fred. 

Vi følger bortimot 20 personer med tilknytning til det lille distrikts sykehuset i Tasiilaq på Grønland. Derfra blir vi kjent med mange ulike mennesker. Alt bindes sømløst sammen og vi blir kjent med det lille samfunnet. Det lite samfunn bestående av mange dansker samt grønlendere, alle kjenner alle der. 

Det er sommer og varmt og solen går aldri ned på den tiden av året. Alle sliter med å sove, som søvnløse er de i iallfall glade for at de ikke er i Europa, og at krigen ikke kommer til Grønland. Men man har mange som sliter.

Carina ligger dødssyk av kreft og får ikke sove fordi det er lyst hele døgnet, mannen Ejnar jobber på sykehuset. Carina ligger bare og venter og gleder seg til vinter og mørketid om hun får leve så lenge. Ejnar spiser frokost og tenker tilbake på drømmene han hadde om natten som minnet han om de flotte turene de hadde til Island, drømmen handlet om frihet! 

Ejnar drar på jobben hvor en tysk turist har blitt innbrakt i løpet av natten. Hun har falt ned en skrent og bruket begge anklene. Hun heter Michelle og hun er godt kjent med legen fordi de har et kjærlighetsforhold, som kona som er sykepleier har skjønt....

Henriette er grønlandsk å tolke på stedet. Hennes onkel Sivert er psykisk ustabil og har gjennom årene gjort mye merkelig, som å tenne på huset sitt osv. Nå er han skikkelig ute av balanse igjen og finner på det utroligste, denne "fjellgjengeren" ......sier ikke mer.

Alle de søvnløse preger samfunnet, hvor det grønlandske samfunnet betraktes, med alle sine utfordringer. De jobber, dør, elsker og settes på store utfordringer.

Denne boka handler om livet på Grønland og alle som kjenner til Kim Leine sine bøker vet at han utdannet seg som sykepleier og arbeidet i mange år på Grønland og han lærte seg til og med grønlandsk.  Anbefaler å lese hans selvbiografiske roman " Kalak".Det er en sterk bok, vi skjønner at han har opplevd mye, og kan skrive om mange av opplevelsene

Kim Leine har en egen evne til å betrakte scener fra ulike vinkler og perspektiv som gir en god forklaring på ulike hendelser. Dette er ikke hans beste roman, men ok!

Utgitt på Cappelen Damm2016, sider 157, lånt på Biblioteket 

Andre bøker jeg har lest av Kim Leine, han er født i Norge og bor i Danmark:

 Andre bøker jeg har lest av han:

Profetene i Evighetsfjorden,2012, Fikk nordisk rådslitteraturpris 2013.

Avgrunnen 2015

Rød mann/sort mann 2018. Fikk han P2 lytterprisen for nå 3. mars 2019

November, oppsummering

Det har vært en vindfull november med mye regn, men det har vært noen fine dager nå på slutten.

 Tvillingenes bok av Agota Kristof, en fantastisk fortelling om to gutter, tvillingene som må bo hos mormor , det er krig!

Olaug Nilssen , "Yt etter evne, få etter behov" en familie som sliter, alle vil ha hjelp av mor, men hun orker ikke alt og kan ikke være flere steder samtidig. Benjamin er et funksjonshemmet barn og han skal hjem til avlastning, men det er ingen hjemme så han kan få levert han....

                                     

En flott bok om et vanskelig familieforhold, sterk, fengende og god!

Helga Flatland "Et liv forbi"

 

To veldig korte historier: 

En lidenskap. Hun bruker all sin energi på neste møte med sin elsker A. En fin historie.

Hendelsen. En flott bok om en hendelse som har hatt stor betydning for henne resten av livet 

 Vigdis Hjort. Er mor død. 

Arven etter Alberta, en myk krim fra 1947 i Agata Christie stil

"Bare en mor" av Roy Jacobsen. Er fantastisk flott bok! Historisk og nydelig skildringer av folket og landskapet på Helgelandskysten. 

"Beviset" av Agota Kristof, bok nr. 2 om tvillingguttene Lucas og Claus.

         

  "Tollak til Ingeborg" av Tore Renberg, Vinner av bokhandlerprisen 2020

                                                 Kjære pappa, vi er andre menn no Av Kjartan Brügger Bjånesøy

Amerikansk jord av Jenan Cummins en thriller om en mor og hennes sønn som rømmer fra narkokartellet som har drept, mannen hennes og hele hennes familie. Flukten gjennom Mexico og gjennom den drepende ørkenen til de kom seg inn i Amerika og i sikkerhet.

                        

Diktleser sirkelen. Utenlandsk forfatter.

William Blake av Tor Obrestad. Blake imponerte meg skikkelig med mange flotte grafiske trykk og dikt. Veldig bra. 

 Her ble det mange bøker om mor som tema i November for meg: 

nr1: Kristof, Mor som forlater tvillingene- guttene sine, 

nr 2: Natalia som adopterer vekk barnet sitt i1945,  ikke ferdig kommer i desember, 

nr 2: Flatland, Mor og datter som ikke har hatt en god kommunikasjon, så blir mor syk... 

nr 3: Annie Ernaux, om en kvinne som ikke vil bli mor, 

nr 4: Annie Ernaux, om en mor som har en lidenskap til en mannen A, 

nr 5: Hjort, sin bok om er mor død? Lever hun og hvordan lever hun?

nr 6: Jacobsen, om Ingrid Barrøy - "Bare en mor" 

nr 7: Amerikansk jord, på flukt fra narkokartellet Mexico der hele familien ble drept.

nr 8: Olaug Nilssen , "Yt etter evne, få etter behov" alle barna krever støtte og hjelp av mor...

nr 9; Arven etter Alberta: moren til Polly, pleiedatteren finner man død....krim

 

Derfor, om far og bror: 

10.Biografien av Kjartan om faren som fikk slag, 

11.Tollak til Ingeborg, om ekteparet. Årets Bokhandlerprisvinner 2020

12. Beviset,om to brødre.

Diktlesersirkelen, William Blake     

= 13 bøker, noen veldig tynne, bra November totalt sett!

Noen fine ettermiddager ble det på mine kveldsturer ved Mjøsa. Tre ulike dager med ulikt farge spill.

Den blå timen

Rett før sola går ned og det blåser nesten storm

En vind stille ettermiddag i det solen skal gå ned

Ønsker alle en god DESEMBER!

William Blake, gjendiktning av Tor Obrestad, Diktlesersirkelen

Diktlesersirkelen hos Anita har i november temaet: Utenlandsk dikter 

I min bokhylle fant jeg denne fine lille boka, som mannen min kjøpte på 60-tallet til kr 29.50.

Veldig mange forfattere referere William Blake, og jeg viste lite om han, så derfor måtte jeg finne ut mer om han.

William Blake født 1757 - 1827 England.

Litt om William Blake: Tor Obrestad skriver at William Blake var en av de merkeligste menneskene i vår kultursaga.

William vokste opp i Westminster, London. Faren var menefakturhandler, men William fikk ingen ordinær skolegang. Når han ble eldre gikk han på tegneskole, var i lære hos en kobberstikker og en tid ved Kunstakademiet. Han jobbet som håndverker og kunstner, han stilte ut bildene sine men slo aldri igjennom som kunstner.

Han levde livet i Londons sidegater «som en enslig fugl», fattig og delvis glemt. William overlevde ved å gravere og dikte.  I diktene var han opptatt av det religiøse og politiske spørsmål i sin tid. Begge deler ble produsert, uten kontakter i det åndslivet som rådet i samtiden, i London. Han var kun venner med de som støttet han. William hadde ord på seg for å være vanskelig. Han var en mann som snakket rett fra hjertet som et barn og la aldri noe imellom.

Den gang jobbet alle kunstnerne naturalistisk, men Blake jobbet ut ifra fantasien og sine indre bilder. Disse bildene er ofte forbundet med fattigdommen han levde i, det umenneskelige i kulturen, samfunnet, fabrikkene og London s folkeliv. Vi må huske på at dette er tiden rundt den første industrielle revolusjonen med oppblomstring av fabrikker, maskiner, handel og et jordbruk som ble veldig endret. Folketallet endres i England og levekostnadene økes, de dobles.

I Blake sin poesi er det aldri langt mellom krig, sult eller industriarbeiderne slitt. Han hold seg stort sett sammen med de radikale og revolusjonære i samtiden var et moderne menneske som så hva som skjedde, og tolket det.

William Blake ble som en åndelig far for mange og ble på en måte funnet igjen i hippie tiden, mens andre tolket han bare religiøst.

Blake mente maskinen var katalysatoren og symbolet på den umenneskelige utviklingen som i dette dikte:

«For kjøpt og seld er mannens sjel

Og mjølkfødd spedbarn selt for sølv

Og ungdom flørt til slaktehus død

Og venleik for ei skive brød»

 

Denne boka har viser mange vakre flotte trykk, han selv laget.

Fra paradisets portal. Døden åt Ezekiels hustru.

Fra en illustrasjon har laget til Jobs bok i 1825

Fra Europa, vekteren

Fra en Dante-illustrasjon - 1827

 

Orginalen av William Blake og et av diktene oversatt 

             Tilslutt et dikt fra serien uskyld.  

En spennendende mann som hadde mange mange meninger om livet og kjempet for dem.

Boka utgitt på Gyldendal i 1967, sider 122 sider.