Kerstin Ekman "Vargskinnet, guds barmhjertighet"

 

                                                      1. bok i trilogien av Kerstin Ekman.

Boka begynner med fortellingen om Hillevi, det er hennes fosterdatter Kristin som er fortelleren. Hillevi Klarin har kommet til fjellbyen Svartvattnet i Jemtand. Det ligger like ved norske-grensa på høydegrad med nord Trøndelag, Namsos. Året er 1916 og Hillevi er ferdig utdannet Jordmor i Uppsala.  Hillevi ankom Östersund med toget, det var en kald dag i mars, og kom seg videre til et gjestgiveri i Lömsjö.

Det ble verre der, for hun måtte vente i flere døgn for videre skyss. Hun begynte å undre seg på hvor mye galskap som lå i dette valget hun hadde tatt om å dra opp til Svartvatten. Hun hadde fått jobben som jordmor der, og det var bare fordi kjæreste Edvard som var prest skulle ha jobb der oppe i Nord. Hun får endelig skyss med Halvorssen til Svartvattnet, hun synes han er en snodig mann. 

Hun er ikke lenge på stedet før hun skjønner at ei ung jente skal ha barn. Hillevi har aldri gått på ski, men kommer seg av gårde og møter en fattig familie, i Ludden. De er ikke imøtekomne når hun kommer, men hun finner Serine i en seng. Den gravide er bare ca.14 år og skal føde. Hun sliter og har ligget i flere døgn alt. Det ble en hard fødsel, og ingen sa takk. Betaling det torde hun ikke si noe om. Notatboka sin glemte hun og må snu. Der kom det noen henne i møte med en bylt.... Hun skjønner at hun har kommet til en hard verden, med mye fattigdom og uvitenhet.

Etter at den gamle presten er død, kommer endelig Edvard. De bor avskilt fra hverandre i presteboligen, sammen gamle-prestens kone. Edvard er kald og ufølsom ovenfor Hillevi, og hun som har lengtet slik etter han. Ingen må vite at de kjenner hverandre, og ikke noen må få vite at de er kjærester, for de er ikke gift. Hillevi får overtalt Edvard til å møtes et hemmelig sted. 

En dag kommer han ut ikledd sportsklær og skal på jakt, Hillevi undres over dette? Han skal på rypejakt, med noen fra Östersund, sier preste-kona. Hillevi oppsøker stedet hører hvordan de omtaler Edvard, hun må vekk derfra, vekk, vekk ,.... Halvorsen kommer og henter henne, men på vegen skjer det utrolige......

Elis er en ung gutt som blir jult opp av faren, er han far til barnet? Hvor ble han av. Han rømmer hjemmefra, han sliter med å få tak i mat og et sted å sove. Han kommer til ei hytte, der mor og et ganske nyfødt bor, de har ingenting å spise, men han får bo der og hjelper dem å fange fisk, hugge ved osv. En dag er moren borte og Elis klarer å redde barnet fra sultedøden. Han oppsøker en gård og der tror de han er en tulling...., men han vil ikke røpe hvor han kommer fra, om han har foreldre osv…

Han blir syk og kommer på sanatorium for tuberkulose. Han vil fremdeles ikke si hvem han er og sier han er 12 år, det stemmer naturligvis ikke og legen skjønner at han har rømt hjemmefra. Overlegen på Breidablikk (i Norge), hjelper og støtter han med pensler og maling, for han ser at gutten har en fin strek og skryter av hans ferdigheter. Overlegen veileder han litt også, og Elis kommer seg.

Elis blir flyttet til ulike sanatorier og ender i Oslo. Der overlever fra hånd til munn med småjobber. Han er mye på biblioteket og studerer kunstbøker og anatomi. Han får litt undervisning også om han har penger. En dag selger han et bilde til 500kr. Han blir bevist og vil dra til Berlin, han vil opp og fram og han drar. Han ble flere år i Berlin. Elis Elv som han kalte seg fikk seg jobb, studerte kunst og bodde bra. Han så og opplevde at tyskerne planlegger noe, dette er i førkrigstiden og Elis opplever starten på jødeforfølgelsene i Berlin, noe som også rammer han....... 

Årene har gått og Hillevi fikk sin kjøpmann Trond, har fått to barn og et fosterbarn og lever et godt liv. Men, Hillevi klarer ikke å glemme hva hun opplevde i Ludden. Hun misliker Eriksen og han har hadde stor gjeld i butikken. Hun nekter på å gi han mer på krita og en dag er det tvangsauksjon i Ludden. Det er hennes skyld tenker hun. Og alt som skjedde etterpå, …. Uff. Hillevi er helt ute av seg og klarer ikke sove og drar til familien i Uppsala, men det gir heller ingen ro. Krigen nærmer seg, de bor i grenselandet og føler frykt. Fosterdatteren Kristin (Risken) gifter seg, men har hun gjort det riktige valg av mann??? 

En fantastisk god fortelling om livet i en liten bygd i Sverige. Hvor både svenske og norske går litt om hverandre. Høre om synet som folket i bygda hadde på samene og deres livsførsel, nydelig skildret. Elis sitt kunstnerliv er også veldig godt beskrevet, en fantastisk god bok. Gleder meg til neste bok i serien.  

Boka har jeg arvet etter mor, og har tenkt lenge på å lese den og kom nesten halvveis, da jeg så at storytel hadde lydboka. Spilletid 16t 33m.  

Boka utgitt på Norsk i 2000, sider 397. 

Jeg ble så betatt av henne skrive-stil etter å ha lest "Hendelser ved vatten". Filmen som gikk på tv synes jeg var rotete og boka var 100 ganger bedre, men sånn er det ofte. 

Mytting, Lars "Skråpå-natta"

 

Bok nr 3 om Hekne-veven. En fantastisk god avslutning! 

Boka starter med historien fra året 1613, da far til Hekne-søstrene, kom over den halvdøde søya og lammet hennes i fjellet, ovenfor Butangen. Han redde begge og tok dem med til vinter-setra og gav dem høy og kumelk. Lammet vokste seg til en langragget flott sølvgrå vær, som de kalte Lauvgangeren.  

Døtrene hans Halfrid og Gunhild ble året før ferdige med læretiden sin på Dovre, og var tilbake på Hekne gården. De var nå blant de dyktigste veverskene i Gudbrandsdalen. De brukte all ulla fra de to sauene i vevnadene sine. Vi hører mye om jentene og hvordan de jobbet, og hvordan de farga garnet. Bygdefolk kalte det de drev med som magi. 

Trolldomsfrykten var stor på den tiden, og i 1618 ble tre jenter fra nabobygda, Fron brent levende for trolldom. Hadde Hekne-søstrene trolldomskraft? Noen mente det og de ble beskylt, og det gikk stygge rykter om dem, men stemte det? Presten fra Fron kom, men søstrene, kunne de forhøres? Hva med den sølgrå væren som beiter der.??? 

Som vi husker fra Hekne-veven (bok nr.2)  Kristine ble gravid og Jehans ble far til tvillingene Tarald og Astrid Regine Hekne, i 1919. Det er familien på Hekne og prestens liv det fokuseres mest på i denne boka. Lillesøstera Esther kom til verden 1921, hun var blid, og fikk sønnen Eirik i 1938. 

Presten Kai Schweigaard er også en av de viktigste person i denne boka. Og sammen med Astrid, som han konfirmert er de er opptatte av den gamle trua, og fortellingen om hva som egentlig skjedde med dem, Hekne-veven og kirke-klokkene? Hvor ligger jentene begravet osv?

Vi har kommet til den moderne tid, før andre verdenskrig bryter ut. Jehans og Kristine har bil på ysteriet, og det anlegges vei til setra. Alt det nye av hjelpemidler, som blir vanlig og som man før ikke viste man trengte. Med folk i fjelllet og feriehytter, pensjonat osv.

I førkrigstiden er folk i Tyskland svært opptatte av det ariske og runene på kirka, hva betyr de? Stavkirka i Dresend skal tjæres på nytt, og det kommer ulike sekter, for å tyde tegnene på kirkeveggen. Rase-forsker Günter har kommet til Norge fra Tyskland og vil kjøpe kirkeklokka. Hvordan viste han om klokka, hadde noen sett dem?

Tarald er odelsgutten på Hekne, men er lite interessert i gårdsdrift, hvordan skal han komme unna det åket? Han er opptatt av bestefaren som kom fra Dresend og drar til Tyskland, og besøker gamle-kirka fra Butangen, kunstakademiet, og ulike arkiv osv. Der opplevde Tarald det litt skremmende, med parader og folke-ansamlinger som det lyste nazistisk reklame av, som han sa. 

Astrid og Tarald setter seg på stabburs-trappa og tar en alvors prat. Tarald har en drøm om å bli reklamemann. Han spør hva Astrid vil bli, lærerinne svarer hun. Hvem skal overta Hekne og passe på Esther og gården? De ville ikke bli slike som foreldrene sine, som jobber og sliter døgnet rundt .... 

Tarald har også med seg fra Tyskland noe skriftlig materiell fra Günter, som Astrid kommer over. Det sier noe helt annet om Hekne-veven, og hvordan den blir sett på. Skremmende og idealistisk! 

Victor Harrison tekte mye på hvem han er, og hvorfor han ble adoptert vekk. Han tenker mye på hvor annerledes livet kunne vært om han hadde fått vokst opp sammen med broren Jehans, i Norge. Victor giftet seg med tyske Elsa. De fikk to sønner Edgar f 1924, Alastair f. 1925. Victor jobber fremdeles med fly, han har en drøm om å starte med post-flytransport.  Astrid tenker og savner ofte onkel Victor og hun har brev-kontakt med han, familien bor i England.

Krigen kommer til Norge, og her skjer det mye heftig og det blir litt av en spenningsroman. Spesielt fint at starten av krigen skildres så bra. Mytting beskriver Elverum og hvordan byen ble rammet. (fint innslag fra Mytting sin skrivestue, på Nysted i Elverum.) Morsomt at han tok med noe derfra og plasserte Astrid som lærerskolestudent der, når Elverum ble bombet. 

På Butangen dukker det opp tyskere som er på leting etter kirkeklokka og Hekne-veven, spennende. En god historie fortelling som virker troverdig, om folket på Butangen under krigen. Samfunnet som splittes på mange måter, men også de sterke samholdet med alle de man kan stole på, er ekstremt bra. 

Astrid og presten er begge driftige og modige folk, under hele krigen. Isumruggen var en morsom figur som imponerte meg og fikk meg virkelig til å trekke på smilebåndene. Victor kommer tilbake til Butangen med noe viktig, litt vel fantastisk, men en flott avrunding av historien.

Disse tre romanen har jeg virkelig kost meg med. Mytting er så dyktig til å få fram det indre i personene han skriver om, særlig de små dialogene og stemningsbildene.  Han har en god komposisjonen og spenningskurven er helt på topp. Jeg klarte nesten ikke legge fra meg boka. Her gir jeg full pott. 

 Tusen, tusen takk for en nydelig serie. Gleder meg til flere historiske romaner fra deg! 

Boka kom ut i 2023 på Gyldendal, 564 sider + fin info om navnene.  Kjøpt selv.

1. ste boka i serien Søsterklokkene

2. bok i serien Hekneveven

3 bok i serien er denne    

Lars Mytting blir bokbadet i Hamar Kulturhus.

Oppsummering September -23

Nest siste kveld i september. "Solnedgang over Mjøsa"

 Maren Uthaug "Og sånn blei det" Å flytte et barn fra en same kultur til Danmark. 

 Lea Ypi "Fri" en god biografisk fortelling om livet i Albania fram til 1990.

 

 En lykkeleg slutt, en historie som går over flere slektsledd og deres gravferdsbyrå. 

 Oates Joyce Carol "Dyr" En fin roman om forelskelse, om å være ung og naiv og ikke skjønne konsekvensene av hvem hun slår seg sammen med. Lydboka er svensk.

 "Ungdom" J. M. Coetzees , 2.boka, selvbiografisk roman om livet i England for Sør-Afrikaneren. En bok i lesesirkelen "1001 bøker". 

 "Sommer" Erindringsbok, bok nr 3, selvbiografisk roman

       

"Hundreogtretten" av Gøril Emilie Hellen. En fengslende roman om å miste et barn, sorgen, tomheten, ensomheten, da  mannen drar ut i verden på jobb. Hva er viktig her i livet?

 "Ukrainia" en bok som kom ut i 2015, som forteller veldig bra om Ukrania sin vanskelige og forferdelige kamp om å få være et selvstendig land og hva de har gjennomgått opp gjennom historien. Jeg har lest den ferdig for lenge siden, men har ikke tatt meg tid å blogge om den, litt mange jern i ilden. Omtalen kommer 

Litt ellers:

      Familie: Lukas ble tre år i 9.sept. og  Oliver har blitt to år, og gleder seg til kaker.

 Lars Mytting i fullsatt sal i Hamar kulturhus. 

En fantastisk opplevelse. I bok-samtale med med Siri Lindstad.

Han var flink til ikke å røpe innholdet i Skråpånatta. Det var så lenge siden jeg leste Hekneveven, så den har jeg nå lyttet til på nytt som lydbok, er klar for den nye bok, som jeg har kjøpt. 

Noen fra gjengen som ror Olav Kvite (vikingbåten). 

Vi feiret 30 års jubileum på Atlungstad Bryggeri.

Så håper jeg på at vi får en mange fine dager i Oktober.

Utrolig mange fine farger i naturen alt!

Gøril Emilie Hellen "Hundreogtretten"

 

En fin bok om et viktig tema, å miste et barn og valgene man må ta.. 

Irene og Peder er gift de har datteren Eira på fem år sammen. Peder har Sondre og Iver fra et tidligere ekteskap,  de veksler med å bo en uke hos faren Peder og Irene, og en uke hos moren Eva og Knut. Det høres veldig enkelt ut å ha det slik, men det viser seg at det er det ikke. Peder som er lege å jobber for Leger Uten Grenser er stadig på farten. Da må Irene ta seg av guttene. Eva vil styre og bestemme over barna sine på sin måte, selv om de bor borte hos Irene.

Irene og Peder traff hverandre som unge for mange år siden, så dro Irene til Frankrike og ble der i 10 år. Hun både studerte der, jobbet som lærer og var sammen med Oliver, til det ble slutt. Hun dro tilbake til Norge og der traff hun tilfeldig igjen Peder på et bokbad, der han snakket om boka si. Det gikk som det måtte ....

De ble et par og hun flyttet inn i hans store gamle hus i Sandefjord. Irene vil gjerne flytte til et mer moderne hus med varmekabler på badet osv. Peder elsker det gamle og vil ha det slik det er, mest mulig autentisk til slik han vokste opp. Han bestemmer og hun føyer seg.

De drar på hyttetur, med deres eget felles barn og hans barn. Ikke til en egen hytte, men til en hytte tilhørende turistforeningen, som de har vært på flere ganger før med barna. Irene hater å våkne opp når hun, eller noen av barna skal ut for å tisse, men ellers er det ok.  

Peder har takket ja til å jobbe en tid i Mosambik, for Leger Uten Grenser. Han gruer seg for å fortelle det, han har heller ikke diskutere det med Irene på forhånd, men husker bestemorens ord: "glem deg selv og lev ditt liv". Dette ble som en leveregel for han, og var ute første gang ute som 28 åring og etter det har det blitt mange turer ut i verden, for å hjelpe nødlidende.  Han hadde lovet Irene at han ikke skulle dra ut igjen, før ungene ble store. Hans siste opphold hadde vært for krevende og slitsomt for henne. 

På hytta opplever Irene og Peder noe uventet med Eira …. Peder, legen ble med helikopteret til sykehuset. Det viser seg at det ikke er håp for den lille jenta. Det er Irene som må ta den endelige avgjørelsen, etter seks døgn i respirator måtte avgjørelsen ta. Irene måtte ta en avgjørelse om å avslutte Eiras liv, hun ble kunstig holdt i live. Et valg hun ikke klarte, "for tenk om hun våkner" tenkte hun. Peder ville avslutte livet hennes, for som organdonor kan hun redde 6-7 andre mennesker, sa han og slik ble det. 

Et år har gått, hun klarer ikke jobben som lærer og er sykemeldt. Hun er tross glad i mannen sin, og sier at det er greit at Peder drar ut i verden. Peder sier til Irene at foreldre mister barn hver dag, så ta deg sammen. 

Vi har guttene, du men ikke jeg (sier hun inni seg). Hun blir apatisk og ensom. Han når ikke lenger inn til Irene, så egentlig fungerer det ok for begge at han drar ute på jobb, men han sliter også med egne tanker. Peder reiste til Hellas for å hjelpe folk, men han er ikke seg selv og klarer ikke å fokusere på oppgavene sine mer. Dette var ikke lett for han heller skjønner vi. 

Det skjer noe når Irene drar alene til hytta, hun utsetter seg for noe farlig … som skremmer henne, men samtidig gir styrke. Hvem har Eira sitt hjerte nå?  Stesønnen Iver har blitt stille, etter Eiras død. Hvordan tok han egentlig at søsteren døde? Sondre, villstyringen kommer en dag på besøk og snur verden opp ned for Irene ….

En vond fortelling, men veldig godt fortalt. Jeg ble skikkelig rørt på slutten, så boka ble helt våt. Det har tatt litt tid for meg å blogge om boka, fordi det har surret så mange ganger på "tenk om situasjoner" i mitt hode. Hva og hvordan hadde jeg handlet i en slik situasjon?  Et spennende og vanskelig tema, men som gav meg mye tanker.

Peder som jeg synes var litt brå og styrende i begynnelsen, hadde nok et godt hjerte tross alt når det kommer til de nærmeste. Han var bare litt mer realistisk i hva som kunne reddes, og gi et verdig liv til andre. En fin tanke, jeg absolutt støtter i dag, men da jeg for mange år siden ble spurt om å gi fra meg en nyre til broren min, sa jeg nei. Det gnagde i meg i mange år, at jeg kunne være så egosentrisk? En annen bror gav han en nyre, så det ordnet seg!

 

 Lese-eksemplar fra Cappelen Damm, 

Takk for hyggelige ord fra forfatter, 271 sider, utgitt 2023.

Sommer av J. M. Coetzee

Han sier selv om boka at den bygger på notatbøker. 

Den er ikke John M. Coetzee  som er fortelleren, men fem andre som forteller om Coetzee. De fem har helt ulike perspektiv på hvem han, kollegaer, kjærester og andre familiemedlemmer. Det er faktisk en ganske spesiell måte å formidle sin egen historie på. Men, går man inn på Wikipedia og andre steder på nette, så ser man at sivilstanden hans passer i alle fall ikke helt. Han, giftet seg og har to barn. Men, han kaller det historier fra notatbøkene. Å skrive en roman om seg selv er det selvbiografi? En litt morsom vri synes jeg, men det tok litt tid før jeg skjønte ideen hans.

Martin er en ung forfatter som vil forteller om Coetzee, en mann han aldri har truffet. Han vil spesielt fortelle om han fra 1972-77. Coetzee bodde den gang sammen med faren sin i en slitt og skitten hytte i Cape Town, han var i 30-årene og faren ble etter hvert svært syk. De blir begge to fremstilt som spesielle. Coetzee som litt sky og ensom mann. 

Han var en god akademiker, men ingen god pedagog, står det. Han ble på en måte sett ned på. Noe den brasilianske moren klaget på. Hvordan kunne han være engelsklærer, når han ikke var engelsk, men en boer osv. en lang historie om det. 

Han var et barn av 60-tallet og kom fra en Nederlandsk slekt som kom til Afrika på 1600 tallet, de som ble kaldt boere. De ble ikke helt akseptert, ikke som svarte og ikke som hvite afrikaner, men jordeiere. Vi hører som slekten hans og hvordan de sliter, der de driver landbruk. Her er det Margot, kusinen som forteller om livet som boer, og endringene. Han hentyder i alle sine bøker som jeg har lest så langt, om synet på folk, apartheid systemet osv. 

Flere historier fortelles om han, den merkelige mannen med langt hår og skjegg som bare ville skrive poesi, noe som ikke passet seg for en mann å gjøre i Sør-Afrika..... 

Denne boka synes jeg var svært vanskelig å få tak på. Kanskje fordi jeg hadde lest om han på nettet og fått et annet inntrykk av hvem han var, og bøkene jeg har lest av han før. En meget spesiell bok, men tross dette var boka ok og gav meg et bilde av livet i Sør -Afrika på den tiden. 

Denne boka kom ut i 2009, seks år etter at han fikk nobelprisen. Denne boka går under hans bøker som selvbiografi, del 3. Utkom på Norsk i 2010. 

Lest av Anders Ribu, spilletid 7t 6min, på Storytel

Coetzee John M.,"Ungdom" i " 1001 bøker"

 Jeg har lest hans første selvbiografisk bok «Barndom», nå er dette bok 2 i serien. Lest i Elidas Lesesirkel "1001 Bøker"

John har blitt 19 år og har reist til London, året er 1963.Bort fra alle konfliktene i Sør-Afrika. Han har studert matematikk og engelsk. Han er mest interessert i litteratur, og poesien opptar han. Hans drøm er å bli forfatter, en kunstner. Han strever og får seg hybel og jobb på IBM, som data-operatør. (Det er enda på hullkort stadiet) Han kjeder seg og får ingen gode venner, er en ensom ulv i London.

Heller ikke en kjæreste, som er til å stole på får han. (hun er ustabil og hva jobber hun egentlig med på kveldene?) Kjærligheten leter han etter og ønsker å finne en kvinne han kan bli glad i, det er en viktig drift i han. De engelske jentene ser ikke på han en gang. Han har truffet Astrid, den Østeriske jenta, men hun er ikke hans type. Er noe feil med klesdrakten, oppførselen, språket eller hva? 

Han kan mange språk og vil lese så mye som mulig, men får ikke tid til alt, selv om all tid brukes på biblioteket, som hans andre hjem. Han klarer ikke helt å innordne seg etter oppførselen til de engelske kollegaene på jobben, han har mange drømmer. Han tar jobben på IBM seriøst, og får i oppdrag å sjekke alle hullkortene for flyvåpenet, ang et bombefly. Tenk om han hadde sabotert dette, hva ville skjedd? John tenker mye. Blir det krig, skal jeg flytte til Sverige?

John hater dans, en avsmak fordi moren elsker å danse. Hun sender han brev hver uke som han også mislike. Skjønner hun ikke at han har forlatt Sør - Afrika for godt? Han er litt desperat over å løse koden til å bli akseptert som et engelsk middel klasse mann. Jentene på IBM er fra arbeiderklassen og har ingen drømmer annet en mann, barn og mat på bordet. Han har så mange andre drømmer om livet, og synes vinteren i London er hjerteløs kald, hvorfor er jeg her spør han seg stadig om ... Hva var drømmen, fine sin poetiske åre eller kjærligheten? Han slutter på IBM.

Hva skal han leve av? En litt rotløs tid, men han får seg en jobb i Dataverden igjen og må innse at livet må ha sin rytme sammen med medmennesker. Spise sunn mat og ha gjøremål, for ellers går det som det må med hans indiske venn Ganapati?

En litt dyster bok, men som tross det gav meg ganske mye. Livet er ikke som på film, man må leve sitt eget liv og strebe etter å leve ut sine ønsker og drømmer. Det finnes ingen oppskrift for det.

Boka er fra 2002, det heter "Youth" på engelsk. det er bok nr 2 i serien, selvbiografier. Den står på Elidas liste "1001 bøker".

Bok nr 1. i serien er  "Boyhood" fra 1997. Den starter med barndommen, og oppvekst i Sør Afrika. (Den er ikke på lista til "1001 bøker")

John M. Coetzee fikk Nobelprisen i 2003, og har fått mange andre priser. Link til Wikipedia 

Lest av Anders Ribu, spilletid 5t.17min, storytel

Oates Joyce Carol "Dyr"

 

Romanen starter i 1975. 

Brannalarmen går midt på natten på internatet, det er en iskald høst natt. Alle på internatet er elever ved Catamount College og alarmen skaper en utrygghet i tilværelsen deres. Det er ikke hos dem det brenne, men i et nærliggende hus.  Hvem var det som utløser alarmen? 

Gillian Brauer, er hovedpersonen i boka, en ung jente på 20 år. Hun er student og forelsker seg spesielt i faget poesi, ikke bare i faget men i læreren sin Andre Harrow også. De får oppgaver om å skrive dikt, hun blir rost av læreren for sine dikt. Etter hvert gir han elevene ulike temaer de skal skrive om, noe som ender i mye rart og uventet. Dagbok blir det neste de skal skrive, og der utlevere de seg selv....sine drømmer, lengsler osv. Her er det mye sjalusi og dramatikk mellom elevene.

En dag forfølger Gillian kona til læreren, Dorcas på hjemvegen for å se hvor de bor. Docas er kunstneren som lager kunst av treverk og kaller dem totem. Gillian lurer seg til å se inn i huset deres på kveldstid. Gillan blir inviter hjem til dem og der skjer det litt av hvert. Et spesielt og sært par med sære interesser skjønner vi.......røper ikke mer

Gillian begynner å skjønne hva de driver med, og det får hun svaret på når hun passer huset deres når de er i Frankrike. Vi får vite om Melissa, hun som skader seg selv. På valium låser hun seg inn på et rom og tenner på. Hun blir tatt og havner i psykiatrien. Men, klarer Gullian å komme seg vekk fra det hun er involvert i ??? 

En fortelling om misbruk, besettelse og lidenskap, som blir som et mareritt. En kort, men fin roman som sier mye om hvor sårbare unge jenter er, og ikke helt skjønner hva de er med på, før det er for seint. 

En roman som er like aktuell i dag, og temaet vil være der i all fremtid også.

Spilletid 4t.9m, svensk lest av Marie Göranszon, lydbok fra Storytel, utkom i 2014 som lydbok.

Maren Uthaug "Ein lykkeleg slutt"

 

En bok om kjærlighet, ulike familie skjebner, døden, og begavelses-byrået. 

Denne begynte som en krim, (følte jeg,) når jeg leste om Gravferds konsulenten Nikolas. Men, der tok jeg feil for den handlet om noe helt annet. Vi følger en familie over flere(seks) generasjoner. 

Litt av en familie historie, historisk morsom og en merkelig historie med tilbakeblikk helt til den første Christian som levde på 1800 tallet. Han var dansk sjømann og havnet på stillehavsøya Tikopia. En merkelig historie om strenge regler på at det ikke skulle være flere innbyggere på øya en 989 mennesker. Når noen giftet seg måtte de vente med å få barn etter at de fikk godkjennelsen,  etter at en av øyboerne døde, slik at befolkningen ikke økte. Dette ble til uventede og vonde opplevelser for mange....

Christian forelsket seg og gifter seg med en av øyas innbyggere, den vakre Konkylie. De måtte vente med å få barn til tre av innbyggerne døde, og da fikk de en sønn, med navn Christian 2. Etter ni -ti år får de en datter og det har de ikke søk tom, så  hun ble født ulovlig, måtte hun dø? Christian 2 har blitt ti år og rømmer hjemmefra og ut på havet, han ofrer seg for familien. Han blir plukket opp svært forkommen av en båt etter mange dager ute på havet i en liten båt. Etter flere år som sjømann, går han i land i Nederland. Der treffer han Fencke og de drar til København. Der resten av historien utspiller seg. 

Historisk sett hører vi hvordan gravferds seremonier, lover og regler rundt dette har endret seg til hvordan det er i dag. For her følger vi historien gjennom denne familien og gravferds-bedriften de etablerte. De får sønnen Christian 3, som får som voksen sin Laura og går i farens fotspor, og bygger opp bedriften. De fikk tvillingene Lillianne og Christian 4. Han er en merkelig skrue som jeg synes ble litt for mye :(.  Christian4 får barn med den dobbelt så gamle Paula. Hun dør rette etter at Kristian 5 ble født. Han er en våken og gløgg gutt og familiebedriften gikk meget godt. 

Christian den 5 bestemmer at sønnen ikke skal hete Christian, men Nikolas. En merkelig mann som naturligvis fortsetter i farens bedrift og bestemmer seg for at hans barn ikke skal bli begravelses agenter..... 

Dette er en bok man nærmest kan lukte stanken, fattigdommen og folke i. Den har ganske mange groteske scener som spriter opp og andre scener ble jeg nesten kvalm av. Den har mye humor i hvordan folkene blir beskrevet, og hvordan folk kan bli rike av at folk dør. For en familie, litt utenom det vanlige.... men, ganske morsomt å høre om så vanvittige skjebner og en veldig godt skrevet bok.  

 

Dette er den tredje romanen Maren Uthaug gav ut. Hun er født norsk, bosatt i Danmark og fikk Læsernes Bogpris i 2020 for denne boka. 

Utgitt på norsk 2021, 375 sider, Samlaget, lånt på Book bites.

Andre bøker jeg har lest av Maren Uthaug, klikk på navnet under innlegget.

Lea Ypi "Fri"

En biografisk fortelling om en ung jentes oppvekst i Albania. Lea forteller om livet sitt i Albania fra 80 og 90-ttitallet.

Lea, er 11år og elsker hjemlandet sitt Albania. Et land som var sosialistisk, som hun opplevde som trygg og god. Hun forteller på en humoristisk måte mange ting vi trekker på smilebåndet av. F.eks. alle køene for å kjøpe melk og brød osv., hvor folk gikk og la fra seg en stein eller annet i køen. Alt tok så langt tid, man måtte opp grytidlig for å sikre seg plass i køene for å få varene de trengte. Når varene kom mistet du plassen om du ikke var fysisk til stede, et merkelig system. 

Hele hennes verden raser sammen en dag hun ble møtt av rasende studenter, og hodet til statue av Josef Stalin var hugget av. Hele verden raser sammen for henne, for foreldrene hadde snakket i koder og ikke fortalt sannheten, om hvordan ting egentlig hang sammen. Et konkret eksempel: Lea ble fortalt at Farfaren hadde kommet hjem: «Han hadde fått tatt eksamen på universitet». Dette var en kode, for sannheten var at farfar ble frigitt etter å ha vært innesperret i 15 år, som fange. 

Alt ble forandret da "Onkel Enver" døde.  Jeg visste egentlig lite om Albania (er ikke så polisk int., så googlet litt). Så hvem var onkel Enver egentlig? Jo det var generalsekretæren i det Albanske kommunistpartier og leder i Albania fra 1943 til han døde i 1985. Det var altså ikke Lea sin onkel, slik hun trodde han var. Først da, skjønte hun hvorfor foreldrene ikke ville ha bilde av han hengende på veggen.

Lea forteller om barndommen, om det gode naboforholdet. Samtidig hvor lite som skulle til for at det ble ødelagt, eks historien om colaboksen.  Mormoren til Lea var ikke albansk. Hennes familie bakgrunnen kom egentlig fra en overklassefamilie i Hellas, som hadde blitt tvangsflyttet fra Hellas i sin tid. Mormoren som bodde sammen med dem snakket fransk, og bestemoren lærte Lea fransk. 

Albania, har mange etniske grupper, som alle de andre landene på Balkan. Faren var tosker og moren geger. Moren tok med seg lille broren til Lea og rømte til Italia, uten å si ifra til faren i 1985. Noe faren aldri ville tilgi henne. Faren som hadde vært Parlamentsmedlem ble i Albania og fikk seg ulike jobber. I ettertid skriver Lea at han hadde lært seg ironi som overlevelse strategi, og ble boende i Albania. 

Det var voldsomme episoder om hva som skjedde under revolusjonen og mange prøvde å flykte. Jeg husker selv episoder som kom fram i media, eks: om smuglerbåten som Italienerne rente i senk og bortimot hundre mennesker døde. Masse strømbrudd, skyting og fryktelige scener utspant seg. 

Overgangen fra å være en sosialistisk stat til å bli et fritt marked endte med mye korrupsjon, kaos og kriminalitet. Det skjønner vi godt, alle jo ville fram og tjene penger osv. slik som vi her på berget gjør.

Hva er frihet? Frihet til å velge hva man og vil bli osv. Lea ville studere Filosofi, hun ville endre verden og filosofiens tanker, ikke et diktatur som de hadde levd under. Bestemoren støttet henne i hennes valg, men det gjorde ikke faren som måtte studere matematikk, noen han ble tvunget til i sin tid.

Lea dro til Italia og studerte Filosofi og ble lærer, hun dro aldri tilbake til Albania.  Hun ville ikke glemme, og heller ikke romantisere barndommen og Albania. En svært spennende og historisk god og ærlig bok om livet i Albania. Skrevet i dagbok stil.    

Utgitt 2023, Gyldendal, 316 sider

Maren Uthaug "Og sånn blei det"

 

 

Barnet som flyttet med far fra Nord Norge, til stemor i Danmark

 Knut er norsk, gift med Rihtta som er same, de bor i Nord Norge. Ekteskapet går ikke helt på skinner og Knut treffer en dansk kvinne, Grethe. Rihtta blir forbanna på Knut fordi han har forelsket seg i den andre kvinnen, Grethe. Rihtta synes at han burde slår seg sammen med denne Grethe, og han tar med seg det syv år gamle jenta Risten til Danmark! Slik vokser Risten opp. Hun fikk navnet Kirsten i Danmark. 

Risten/Kirsten hadde svært god kontakt med sin bestemor Ahkku, hjemme i Kautokeino. Bestemoren var læstadianer og trodde på de underjordiske og mye annet spesielt, som hun fortalte fortellinger om. Risten var en oppvakt jente som elsket å tegne, hun tegnet til alle tider, gjerne folk som kom innom og alt annet som hun opplevde. 

I Danmark glemmer hun mer og mer av livet i nord, men får en god venn i Vietnameseren Niels, som bor i kjelleren hos Grethe. Grethe er derimot den stemor ingen ønsker seg, hun er dominerende, herskesyk og tror ikke barn og ungdom har egne tanker. Hun har noen merkelige tanker om barn, og synes disse to barna er vanskelige å skjønne seg på. 

Kirsten og Niels finner på mye rart, og en dag må han ut av huset. Kirsten reagerer på sin måte...Plutselig skaffer Grethe seg flere hunder, som hun overdriver foringen av, så de blir plagsomt feite. Hun diller med hundene som om det skal være barna hennes?! 

Årene går Kirsten, blir mor og reiser til Nord Norge for å besøke moren sin. Et møte som etter en stund får henne til å føle noe for Rittha, moren sin.

Dette er en sterk bok om å bli forflyttet som liten vekk fra mor, familien, kulturen og alt det kjente fra barndommen, som hun kjenner hun har i seg. Hun finner noen tegninger hos moren, som hun har tegnet som barn.  Hvem er jeg? hvem er mor? Faren min, hva feiler det han? ...her røper jeg ikke mer.... spennende avslutning.

En velkomponert og fin bok, som tar opp mange fine temaer, absolutt verd å få med seg. 

Utgitt på Samlaget i 2022, 239 sider, Bookbites.

Maren har samiske røtter, flytte til Danmark som syvåring. Denne boka er ikke biografisk, Les mer om Maren Uthaug her.

"Skammens historie" av Thomas Vestergård og Sigmund Aas

 

                                              

Her var det mye som var skremmende nytt om Norge fra 1814-2014, de siste 200 år.

Viste du at håndverker og de som ikke var storbønder ble regnet som tredjeklasses menneske, det var kun de rike eller menn som hadde utdannelse som telte den gangen riksforsamlingen ble dannet i 1814. 

Langskaller og kortskaller har jeg hørt nevnt, noe som kom opp rundt år1850. Da startet Nasjonalismen og vi var livredde for jøder, andre raser osv. Ulike folke-raser måtte holdes fra hverandre. Nordmenn, skulle være den herskende rasen i Norge. Noe en mann i Tyskland på 1930 tallet var helt enig i, ja tenk hva Hitler, hvordan han også likte den tanken.......

Kortskallene er de som var invaderte byene våre, som det står i boka. Det var f.eks. samer, jøder, romanifolk og tatere. Alle med ulike spesial reglene. Nevner: Kvener som innvandret til Norge og bosatte seg i Lyngen, Alta, Karasjok osv. på 1850 tallet, pga. av krig og sult. De måtte snakke norsk for å få kjøpt jord. Skogfinnen på Finnskogen som kom til Norge på 15 hundretallet med sin spesielle jordbrukskultur, svedjebruk og trolldom, de ble sett ned på. Begge disse gruppene ble trakassert i Norsk Politikk og det ble ofte reist tvil om man kunne stole på et slikt folk?

Taterne/Romanifolket som var et reisende folk ble utsatt for sterilisering loven, og barna tatt i fra dem. Mange barn havnet på ulike barnehjem, der de led og ble mishandlet. Det var Misjonen og staten som driftet dette. Her nevnes Svanviken som eksisterte fra 1949-1965, et fryktelig sted. 40 % av romanifolket ble tvangs steriliserte, den yngste var bare 14 år. Man sterilisering av disse unge jentene helt til 1977. Det var ikke samtykke, men under tvang. Taterne i Norge ble sett på som avvikere, fengselsfugler osv. NRK hadde i 1989 en tv program, der dette kom opp og de fikk en viss respektert, etter det (står det i boka). 

Staff og fengsel var det også forferdelige fortellinger om. Barn som kom til Bastøy eller Toftes gave på Helgøya, har jeg hørt og sett filmer om. Fengslene, staff, og mange grusomme forferdelige historier om hvordan de led. Hvordan helsevesenet så på psykisk syke og lobotomerte folk, som aldri ble seg selv mer. For ikke å snakke om alle de som døde av følger etter inngrepet, det ble skult at operasjonen var mislykket og forklarte det vekk med annen sykdom!

Videre er det et langt stykke fra rett etter krigen. Alle de som bygde de lange jernbanesporene og vegene under krigen. For ikke å snakke om alle de tusenvis som døde og som skulle fraktes vekk etter krigen. En forferdelig opprydning og stanke, få klarte å jobbe med.

Hvor redde alle var for kommunismen i Norge og overvåkingen av de som var suspekte eller som man trodde var kommunister....og fravær av handlinger. Beredskapen den 22 juli, da ABB herjet i Oslo og på Utøya, var alt for dårlig. Har den blitt bedre....????

Vi tror vi er så sabla bra, men er vi egentlig det?  Her var det mye å ta tak i. Boka er skrevet som en motvekt, kontrast og har en stemme som får oss til å tenke to ganger over mye rart som har skjedd her i landet de 200 siste årene. Vi er en Nasjon som snakker mye, men kanskje ikke handler der etter? 

En opplysende og historisk sett en god bok. En bok man må å lese et kapittel av gangen i, ellers blir den for heftig. Jeg anbefaler lang lese av denne bok, for det er mye å fordøye. 

Boka kom ut i 2015, 318 sider. Cappelen Damm

oppsummering August 2023

 

Litt seint, men travle dager med bygging av ny inngang i Furnes: 

Steinar snekrer og jeg skraper vinduer, kitter og maler, tre av de gamle skole vinduene. 

Vi må få det tett før høsten, regnet og kulda kommer.

"Idioten"av Dostojevskij, lest i Elidas "1001 bøker" kat: murstein

Kim Leine "Karolines kjærlighet", dansk krim fra 2022, del1. i trilogi

Marie Takvam , Dikt i Anitas diktlesersirkel

          

 "Du er bonde" av Kristin Auestad Danielsen. Om jenter, odelsrett og drift.

           

 "Skammens historie" av Thomas Vestergård og Sigmund Aas. En ganske heftig bok, man må leses i små posjoner. Lærerik og opplysende på mange måter. Omtale kommer  ....

Lewis Carroll "Alice i eventyrland", et fantastisk eventyr! "1001 bøker"

 August har bare rast avgårde:  

Tur til: Warszawa og Plock ,    Del 2: Om utstillingen  ,

Vil du lese mer om utstillingen se Kulturnett Innlandet HER

Hjemme på Hamar gror det igjen, der er det lite ro å få, tror naboen borrer etter Gull, tror jeg ? ;)  

Det graves, borres, og rister i hele huset når vi hjemme, fra de to nærmeste naboene. Til å bli gal av.

 

Bjørn Ransve åpnet utstilling på Norsk Skogmuseum, Elverum

Utstilling i Kunstbanken, 12 glasskunstnere, m. flotte foredrag. 

Naboene, ungdyra i Furnes, koser seg rundt huset

Ganske så spesiell sopp, er nok ikke spiselig.

 

" Du er bonde" av Kristin Austad Danielsen

En litt surrealistisk og morsomt bok om odelsjenter, og alle forventningen til dem 

Boka handler om to jenter (navnløse)som bor i Gjesdal kommune, der alt er litt gammeldags og "Slik har det alltid vært" og slik skal det være.

Handlingen starter på 1990 tallet, da vi fikk ny konge. Hvorfor var det Harald som fikk tronen og ikke søstera, når Kong Olav døde? Lady Diana døde og jomfrudommen skulle man bevare til den rette, var jentenes motto.. 

 

Det er to jenter som overtar hver sin gård, men hva skal de drive med? Må de ha den samme driften som har det har vært på gården i alle år? De to jentene drar på Landstreff med bygdeungdomslaget, der opplever de mye og får inspirasjon til å tenke nytt. (mange sprø ting man vil prøve ut og leve av).

 De storkoser seg og fester drikker og jomfrudommen, hvordan gikk det med den?

Den ene jenta tar en seriøs beslutning og startet med sau, og nye saueraser. Den andre jenta er mer en drømmer og synes det moderne landbruket har gått for langt, hun vil ikke drive med griser og kuer. Hun lanserer tanken «antdrift». Hun vil at skogen skal vokse, og sprer eikenøtter over hele Jæren. Det blir alvorlig etter noen år og hun kommer i en alvorlig klemme, ikke bare for henne men for hele området.

 Tanken til den siste er jo morsom og god, (med eikenøtter), men hva levde hun av? Hun hadde bare ei gammel ku. Tross dette synes jeg boka tar opp et spennende tema, og jeg tenker på Sitkagrana som overtar store deler av landet vårt. Spesielt ille er det på Vestlandet, der den sprer seg med en voldsom kraft. Ødelegger dyrka jord og skogdrift. For ikke å si landet gror igjen. 

Utgitt 2022, Book Bites 

Alice i eventyrland, av Lewis Carroll. 1001 bøker.

I  sommer hørte jeg lydboka "Kreativitet" av Hilde Øyen , en bok  Tine hadde hørt, og som jeg også fikk lyst til å høre. Da viste ikke jeg at Hilde Øyen hadde brukt boka Alice i Eventyrland som inspirasjon og mal til sin bok. Jeg har sett en fantastisk film på 70 tallet, men aldri lest fortellingen, så slik ble det to fluer i en smekk, både en lest barnebok og en bok på Elidas 1001 bøker lista kan krysses av.  

Boka er nydelig illustrert av Tove Jansson. 

Alice, en liten jente sitter og leser i en bok. Plutselig ser hun noe merkelig, en hvit kanin med et lommeur i hånden. Dette synes Alice var merkelig og løper etter kaninen. Men, plutselig faller hun ned i et hull og en helt ny merkelig verden. Dette blir en reise i Eventyrland. 

Kaninen er på mange måter ledersnoren i fortellingen. Alice følger etter kaninen, men får ikke tak i han, for han smetter unna hele tiden. Nede i hullet hvor kaninen bor et det står det en flaske på et bord. På den står det "drikk meg" og det gjør Alice.  ÅÅÅÅ, så krympet hun så hun ble bitteliten. 

Hun misliker å være så liten, men møter to morsomme typer som gjøgler med henne. Hun kommer til slutt langt inne i skogen fram til kaninens fine hus. Kaninen sier hun kan komme inn og der ligger det noen småkaker, som hun spiser. Det var kaker hun vokste av og hun ble fanget i huset. en gulerot fra kaninens hage gjør at hun krymper, men har blitt så liten at hun forsvinner i gresset. En kålorm redder henne, hun får litt sopp av han. 

Alice treffer Hattemakeren og for et selskap hun havner i, men hun vil hjem! Heldigvis havner hun bort i dronningen som hun spiller krokkert med, og dronningen taper. Dronningen sitt yndlingsuttrykk er "Av med hodet" og det får Alice til å flykte.

Alice våkner fra drømmen og er lykkelig over at det bare var en drøm. For det var bare gresset som raslet i vinden og sauebjellene klirret som tekopper, mens dronningens stemme langt borte bare var gjeteren som ropte på sauene sine. 

En søt historie som kom ut i 1865 og har blitt lest av nesten alle barn, eller sett filmer om Alice i Eventyrland, som det er laget mange versjoner av opp gjennom årene.

Mange illustratører har latt seg begeistre og blitt inspirert av Eventyret. Denne boka kom ut i 2014 på Aschehoug. Boka er illustrert av Tove Jansson.  

Boka kom ut i 1865 og står på 1001 boklista.

Alle illustrasjonene er fra boka, det er mange flotte illustrasjoner.